Kanskje ikke så veldig innbydende….
Det er en tidlig sensommermorgen på Fosen, i Åfjord – eller Nye Åfjord – kommune. Navnet har de slitt litt med å bli enige om i sammenslåingen mellom Roan og Åfjord. Det skal ikke være lett!
Det blir en av disse turene som bare er en tur – uten noe spesielt mål eller noen spesiell severdighet. Bare trim og natur, vei og skog – og stein og trær. Og litt utsikt innimellom.
Jeg parkerer på ei stor slette der det ser ut til å være ei vei oppover bakkene. Riktignok med en stor bom og skilt som hindrer videre kjøring. Så jeg går gjennom bommen og følger veien oppover. Etterhvert som det stiger kommer mer av omgivelsene til syne. Det er jevnt og ganske bratt stigning så pulsen får fart på seg oppover. Der veien slutter flater terrenget ut og det er mulig å fortsette videre på mindre stier.
Du må’kke komme her og komme her…
Kanskje kunne jeg kommet til «noe», men det eneste jeg finner av skilt og merking er en streng advarsel til hundeeiere.
Og oppslaget gir ikke inntrykk av at utenforstående er særlig velkomne. Store bokstaver, understrekninger, og doble og triple utropstegn gjør meg nesten nervøs selv om jeg hverken har hund med meg eller noen gang har eid en hund. Nå er det selvfølgelig viktig å ta vare på viltet og løshunder bør selvfølgelig ikke surre omkring i fjellet, men noen ganger kommer man kanskje lengre med å si «vær så snill» enn å true med anmeldelser og politi. Og… kanskje jeg misforstår…. både rypene og reinen skal tas vare for slik at de kan bli skutt?