På leting etter turistattraksjonen i Spydeberg.
Det første turmålet jeg leter etter i Spydeberg er et historisk kraftverk , men jeg gir opp da jeg ikke finner parkeringen og det nærmer seg kvelden litt raskere enn planlagt.
I morgenlyset neste dag er jeg imidlertid igjen i Spydeberg og på en kraftstasjon. Denne gangen den store ved Solbergfoss. Informasjonstavla har kart over området og kartene får meg til å tro at det finnes tømmerrenner i området. Med gode erfaringer fra tømmerrenna i Vennesla, bestemmer jeg meg for å gå på leting. Sørover i første forsøk. Den lille veien fører imidlertid bare til en hundetreningspark. Greit nok, men ikke noen stor turistattraksjon.
En rød tråd
Jeg går ned mot Glomma og ser opp mot demningen. Tanken på at den plutselig skulle åpne seg og gi en flodbølge nedover, er ikke spesielt fristende, men selvfølgelig heller ikke særlig sannsynlig. Jeg finner en «rød tråd» og forsøker å følge den. Kunne jo føre til noe spennende! Men også det mislykkes. Etter hvert blir det både kupert og kronglete, selv for en orienteringsløper. Den røde tråden er sannsynligvis et tidligere strømgjerde som ligger igjen i lyngen. Jeg snur og rusler tilbake til infotavla. Fortsatt er både tømmertunellene og tømmerrenna merket av der.
Neste forsøk blir nordover langs elva. Satser på «den smale vei» – stien som går opp fra grusveien. Stien ser lovende ut med et par trebruer som gjør det mulig å passere skrentene. Men den blir stadig smalere og etter hvert blir jeg usikker på om den egentlig fører til noen severdighet. Jeg finner en avstikker ned mot elva. Ei hytte med advarsel om at vannet fortsatt kan forsvinne her på toppen av demningen, bekrefter jo egentlig bare følelsen av en viss fare da jeg sto på nedsiden.
Og endelig finner jeg det som må være stedets attraksjon – en rød utedo ved elvekanten!
