Bare en liten grusvei-tur i Vegårdshei.
Grusveier er nesten alltid bedre for en tur enn asfalterte veier. En kald og tidlig morgen i Vegårdshei finner jeg en asfaltvei som snart går over i grusvei. Når denne igjen fortsetter bak en stengt bom og dermed uten biltrafikk, er det fint med en tur en vårmorgen.
Bom eller ikke, noen stor trafikk er det ikke på noen veier denne morgenen. Mange kuldegrader på natten selv om vårblomstene har vært fremme en stund, litt alt for sen snø fra dagen før og en sommer som lar vente på seg. Men en tur kan tas på likevel og solen skinner fra skyfri himmel.
Og på mange måter er det svært idyllisk. Hvit snø og blå himmel. Skog som speiler seg i det stille tjernet, luften er klar og roen stor. Niksjåveien går sørver fra Våjeveien og tar av fra vei 415 ved Ubergsmoen. Til enden er det et par kilometer, men det er flere avstikkere for lenger tur. Går du uten kart, er det best å følge veien innover halvparten av ønsket turlengde og ganske enkelt snu og ta samme vei tilbake. Niksjåveien er uansett ingen runde og går heller ikke over i andre veier.
Tømmerhogst
Tømmerlunner og vedstabler som vitner om ivrige hogstfolk og behov for ved til kalde vintre. Langs veien ligger tømmeret klar til henting – eller kanskje til opphugging til ved. Og nærmere hovedveien står vedsekkene klare. I Vegårdshei, som så mange andre steder, brukes skogen til ved og tilsynelatende er det en god og nyttig hobby med vedhogst.
