Fengselsbesøk i Ecuador
Ecuador har bygd et stort nytt fengsel litt sør for Quito. Naturen er vakker og spesielt på solrike morgener med snøfjellene omkring. For å forsøke å bidra med litt oppmuntring til den som ikke slipper ut i naturen, hadde jeg lovet å ta en tur ut for å besøke en norsk person der.
Adgangskort
For å komme inn som besøkende, kan man gå i helgene. Da er det generelt åpent for besøk og man kan registrere seg på internett for å få adgangskort. Imidlertid er det disse dagene mange besøkende og det kan gi lange ventetider. Med en adgangssøknad fra konsulatet, kunne jeg komme inn på vanlige hverdager og utenom alle køene. Den første gangen fikk jeg også kjøre ut med konsulatets bil.
Nytt fengselsbygg
Fengselet er stort i utstrekning og bygd på jordene utenfor byen Latacunga. Det ble åpnet i 2014 og er for myndighetene et prestisjeprosjekt som har brakt fengselsvesenet framover. Fra å ha svært ”usystematiske” forhold i de gamle fengslene, har det nå blitt orden. Men mye har også blitt vanskeligere for de innsatte. Fra en tilværelse i de gamle fengslene der man lett kunne smugle stoff og penger ut og inn, der de ansatte og innsatte gikk litt i ett og hadde ”business” seg i mellom, der man med mye penger kunne skaffe seg en ”god” tilværelse og bestille take-away fra restaurantene i nærheten, har det nå blitt slutt på alle privilegier og goder. Streng kontroll på hva som sendes inn, ingen penger, oransje fangeklær som gir et tydelig skille og ikke lenger mange personlige eiendeler innenfor murene. På den annen side synes sikkerheten internt også bedre, da det nå er noe mer skille på avdelingene etter type lovbrudd og dermed skilles de såkalt farlige innsatte fra de andre i større grad enn tidligere.
Sikkerhetskontroll
For å komme inn er det en kontroll som ligner svært på flyplassene. Først må alt man eventuelt har med av personlige ting – eks. mobiltelefonen – legges igjen i oppbevaringsskap utenfor. Derfor heller ingen foto innenfra. Ting som skal gis til en innsatt må godkjennes av direktøren. Men vaktpersonalet virket mindre truende enn på Schiphol (flyplassen i Amsterdam) og det tok bare et par minutter å komme innenfor.
Bygningene har hovedsakelig bare en etasje og er lave murbygninger. Selv om sola skinner, er dette omkring 2.500 moh og temperaturen inne i bygningene er ikke spesielt høy. De innsatte bruker flisjakker, men alle klær er oransje.
Selv om fengselet ytre sett er ”bra”, spesielt sammenlignet med endel tidligere lokale fengsler, er det svært spartansk etter norsk målestokk. Rom med 4 eller 8 innsatte, 3 svært enkle måltider om dagen, kaffe bare en morgen i måneden og ingen grønnsaker. Intrigene blant de innsatte er ikke til å unngå. Det er en liten kiosk der de kan handle hygieniske artikler, sigaretter og brus/godteri. Men ingen får bruke mer enn usd 60,- pr måned. Og siden de ikke får ha fysiske penger, må dette settes inn på en konto utenfra og så nedskrives det på denne kontoen når man handler i butikken. Tar pengene slutt før nye settes inn eller før måneden er slutt, er det ingen bønn – da må man grei seg uten selv toalettpapir.
Kan være en liten oppmuntring
Å bidra med litt vanlig norsk prat og høre på en som sjelden får anledning til å treffe landsmenn, er en enkel oppgave, men kan være til litt hjelp og oppmuntring for den som får besøk. I Ecuador er det bare 2-3 nordmenn som sitter fengslet, men også i andre ”eksotiske” land vil man finne noen. Historiene er ulike og grunnene forskjellige, men å være medmenneske går an uansett. Og gir litt god samvittighet for den som går på besøk også. Vil man oppleve noe annet enn turistattraksjoner på reiser omkring i verden, er fengselsbesøk en mulighet å tenke på.
Første gang publisert: Januar 2015