Ikke en tur for fine damer i Mosjøen.
PS. 2020 – en tilleggstur i Vefsn: Helgelandstrappa – se lenger ned.
Ordentlige damer på jobbreise legger ikke ut på turen jeg tar i Vefsn. Jeg lander på flyplassen en høstettermiddag og burde kanskje som alle andre takket ja til å bli hentet. Men muligheten for en tur før det blir mørkt og relativt kort avstand til byen, gjorde at jeg takket nei til tilbudet.
Med bare en liten sekk som håndbagasje vandrer jeg nordover veien fra flyplassen. Den er relativt liten og det tar ikke mange minuttene å komme bort langs rullebanen og nedover mot elva. Selv om denne siden av elva Vefsna ligger i skyggen på ettermiddagen, er utsikten flott mot den andre siden. Veien er lite trafikkert og et stykke følger jeg i stedet strandkanten på elva.
Inne ved byen er det noen valgmuligheter. Lengst sør er det gangbru (den gamle veibrua sannsynligvis) over elva og et parkområde videre inn mot sentrum.
Der hovedveien krysser elva, er man nesten inne i sentrum. Deler av sentrum er koselige, små historiske trehus. Den mest sjarmerende delen av Mosjøen og Sjøgata er vel verd å ta med på en rusletur i Mosjøen.
Jeg tar (uten sekk) også turen over brua og utover på den andre siden av fjorden/elva. Ved Marsøra er det et turområde med benker og litt forskjellig på en sandodde der elva går over i fjorden. På vei utover passerer jeg også tappa som er lagt av sherpaer. Har du lyst på en topptur er dette løsningen.
Helgelandstrappa
Det ble en tilleggstur i Mosjøen i Vefsn. Denne gangen Helgelandstrappa, som jeg så starten på også første gang jeg var i byen. I vær som på kort tid varierte fra sol til regn og tilbake. Trappa er bred og flott bygd. Det går bratt oppover fjellsiden i et skar. Planen om å telle trinn falt fort sammen da jeg hadde nok med å puste og pese. På toppen av første etappe oppover deler det seg av en sti til venstre mens trappene fortsetter opp mot Stortuva – toppen på høyre side. Jeg tok en etappe til, men ikke helt opp til toppen. Med noen ventende i byen, gikk jeg tilbake før toppen av fjellet. Kanskje et par tusen trinn som da også skulle passeres ned igjen. Det er til å bli støl av. Men fin tur og bare ei uke etter var trappene igjen stengt av ras. En flott tur som ser ut til å være mye brukt, men dessverre utsatt for fallende stein.
