Orientering i Tyrkia.
Et 4-dagers arrangement med 3 løp i skogen og en gatesprint, gav både snø og varme. Alt med utgangspunkt i feriebyen Alanya – utenom ferietiden. Orientering er ingen stort idrett i Tyrkia, men på de litt større løpene med internasjonalt innslag, kan det være omkring tusen løpere.
Det morsomme med å løpe orientering i nye land, er å oppleve de lokale særegenhetene:
Buss-transport
Flott med felles buss til start. Dag to hadde riktignok sjåføren ikke peiling på hvor han skulle, men etter hvert fikk vi loset ham inn på riktig vei. På dag tre parkerte sjåføren fint til og lot oss vente inne i bussen for å slippe kulde og regn utenfor. Den tredje dagen fikk bare de lokale løperne beskjed om at morgenens avreisetidspunktet var utsatt. Bussen gikk fra byen i sjutida hver morgen og dro ikke tilbake før i firetida. Jeg greide å komme meg tilbake uten fellestransporten; en dag med taxi (eget innlegg), en dag med noen danske løpere og tredje dag haiket jeg med noen tyrkere. Først sa de at de kunne ta meg med til Alanya og først etter noen minutter forsto jeg at de ikke var oløpere og skulle ha picknick (i regnvær) før de skulle ned til byen. Jeg var imidlertid heldig og da de stoppet oppe i fjellet, fikk jeg haik med en tyrkisk o-løper som både snakket perfekt engelsk og skulle rett til hotellet.
Terreng og kart
Hadde kanskje sett for meg litt lettløpt og hyggelig ”ferieterreng”, men det slo ikke til. Svært krevende med til dels store høydeforskjeller og steinete bunn og blokkfelt og stup. Relativt krevende orienteringsteknisk også, men bommingen min skyldes nok mer sløvhet og ”ute av trening” etter mange måneder uten o-løp. Bare sprintløpet i bygatene den siste dagen ble et godt o-løp for min del – min favorittøvelse innen orientering!
Samlingsplass og fjell
Fra Alanya er det bratte, høye fjell og oppe i disse ligger orienteringskartene. Den andre dagene hadde vi sol og varme og nydelig utsikt mot Middelhavet og Alanya. Den tredje dagen var det regn i høyden og løpet gikk kanskje på omkring tusen meter over havet. Det haglet på veien opp og bare noen få varmegrader møtte oss. I skogen lå det fortsatt snø og regnet silte ned det meste av tiden. Den siste dagen nede byen hadde start turistenes Kleopatrastrand og mål i sentrum av byen. Sola varmet og alt var perfekt!
Konkurransen
At mine plasseringer ble bra skyldes ene og alene dårlig konkurranse. Riktignok et par skandinaver, men ellers bare noen tyrkiske ”husmødre”. Kun 6-8 deltagere i klassen de fleste dagene. Det mest positive var tross alt at løpsformen ikke var så dårlig som jeg hadde forventet og at nesten en times konkurransetid tre dager var god trening! Og et nesten perfekt sprintløp til slutt.
