Trivelig sommerdager i Bosnia-Hercegovina
Jugoslavia var et fjernt land helt fram til krigene i området på 90-tallet. Imidlertid gjorde oppdelingen av landet at del ble mye vanskeligere å ha den geografiske oversikten. Bosnia-Hercegovina består i tillegg av to deler som ikke har grense seg imellom, men gjerne skulle hatt det.
Visegrad
Med grense mot Serbia og en verdensarv-severdighet i grenseområdet, er det et lett valg å dra inn i Bosnia-Hercegovina. Bussen går til Sarajevo og det er tross alt en by jeg har hørt om (OL 1984). Jeg går av før vi kommer så langt, i byen Visegrad. Det blir en positiv opplevelse i et land som samtidig markerer 20 årsdagen for massakren i Srebrenica 30 km lenger mot nord.
Naturen er vakker, grønne åser med mursteinshus og blågrønn elv i dalbunnen. Visegrad er ingen stor by, men med en stor, en litt stor og flere små severdigheter, er den et interessant sted å besøke.
Mehmed Pasha Sokolovic broen står på verdensarvlisten til Unesco siden 2007. Broen ble bygd i 1577 og krysser elven Drina. Hit kommer det endel turister om sommeren, men broen er under renovering og i utgangspunktet stengt. Imidlertid tipser turistverten i byen meg om hullet lokalbefolkningen har laget i gjerdet og jeg får dermed anledning til en tur over den historiske broen likevel.
Andricgrad
Byen Visegrad har fostret en nobelprisvinner i litteratur; Ivo Andric. Det må innrømmes at min kjennskap til forfattere på Balkan er minimal. Uansett har byen gjort mest mulig ut av sin historie og i det siste har de bygget et «Andricgrad» – en bydel på en odde ut i elva til minne om byens store sønn, realisert ved hjelp av en kjent filmdirektør, Emir Kusturica, som jeg heller ikke hadde hørt om. Og etter besøket i bydelen er jeg fortsatt usikker på hva det egentlig skal brukes til annet enn dyre restauranter for turister!
Jelena
Bosnerne jeg treffer er hyggelige og det byr ikke på noen problemer å være turist her. Noen kan engelsk og det fungerer helt greit både å kjøpe mat, koble på wifi og sjekke inn på hotellet. Mannen på turistkontoret er ytterst hjelpsom og snakker godt engelsk – og så treffer jeg språkmektige Jelena som selger suvernirer ved broen.
