Vestmannaøyene – og Reykjavik
På 70-tallet var jeg på Island, men gikk jeg glipp av en dagstur til Vestmannaøyene på grunn av for dårlig vær til å fly. Det tok noen år før muligheten kom til å dra igjen. Denne gangen med buss og båt og dermed mindre utsatt for været. Men været var ikke noen hindring disse dagene tidlig i juni.
Heimeya – mitt møte med Vestmanaøyene
Sør for kysten av Island ligger Vestmannaøyene. Mest kjent for fugler og vulkanutbrudd, ikke minst øya Surtsey som kom opp fra havet i 1963. Heimeya er den største øya og den med mest folk og vanlig liv. Her er en liten flypass og ferga til fastlandet tar bare en drøy halvtime. Bussforbindelsen til og fra Reykjavik tar 2-3 timer.
Sol fra skyfri himmel er antagelig mer unntaket enn regelen, men jeg får to dager med perfekt vær før skyene og regnbygene kommer. Naturen er uansett fasinerende. Fugleelskere er nok spesielt interessert i lundefuglene som finnes her. Jeg ser mange fugler, men tror neppe det er lundefugler annet enn på bilder og som navnet på hotellet (Puffin).
En av mine fotturer går opp til Eldfjellet, vulkanen rett utenfor byen. I 1973 var det et stort utbrudd her som utslettet halve byen. Det sier seg selv at det er mye lava å gå igjennom opp til toppen, men turen er ikke så lang og stien er fin. Fra toppen (bildet under) ser man ned på landsbyen og utover havet. Og den røde lavaen dekker hele toppen.
De fleste turistene, mange fra cruisebåtene som legger til land noen timer, tar en kjapp tur med bil eller buss. Jeg har god tid og bruker noen timer på å gå over hele øya. Men den er ikke så lang. Fra byen til det sørligste punktet på Heimeya tar det bare en drøy times gåtur langs den flate veien. Men omkring på øya er også bratte skrenter og mer uframkommelige topper der man går på eget ansvar som det står på skiltene.
Nasjonaldag i Reykjavik
17.juni er Islands nasjonaldag. Det skal litt til å «konkurrere» med norsk 17.mai – og det greier de ikke helt. Men en trivelig by og mange fine gang og sykkelveier langs havet.
