Trening i et nytt land er alltid gøy. Og selv et lite land kan gi fysiske utfordringer når det meste av det står på høykant!
Med storm og nedbør over store deler av Spania de siste dagene, var jeg godt kledd for turen. Ingen grunn til å tro at sommervarmen skulle komme riktig enda. Endel vind og noen skyer, men også sol i perioder.
Minilandet Gibraltar er britisk koloni på det europeiske fastlandet helt sør i Spania. Følger man Solkysten sørover fra Malaga, via Marbella kommer man til La Linea. Å krysse over til Gibraltar krever at man viser fram passet og krysser rullebanen på flyplassen, men det er ikke lange turen.
Foruten fyrtårnet på sydspissen (Europa Point) og shoppingen, er Gibraltar kjent for sin høye, bratte klippe. Den dominerer landskapet og er iøynefallende fra langt innover. Til vanlig er det en taubane som bringer folk til en av utsiktspunktene oppe på klippen. I disse tidlige februardagene er den imidlertid til vedlikehold og stengt. For min del hadde det ingen betydning, da jeg likevel hadde bestemt meg for å gå opp. Riktignok var den burka-kledde ansatte på turistinformasjonen noe skeptisk til min evne til å gå opp. Da hun anslo at det ville ta tre timer å gå 4 kilometer på den flate hovedveien på utsiden av halvøya til Europa Point, forsto jeg at vi hadde ulikt syn på gåing og gav opp hennes råd med hensyn til tidsforbruket.
Jeg fant snart ut at bykartene ikke var særlige gode å følge i de trange smugene. I teorien skulle det være mulig å følge en trapp oppover fra shopping-gatene til en borg halvveis opp mot toppen. Ved godt mot tok jeg fatt på en trapp som så lovende ut.
En lang stund så det bra ut, utsikten kom fram og idylliske bygninger passeres.
Tilslutt – etter det som føles som mange høydemeter, er det bare å innse at jeg kun står igjen med ett veivalg – inn i en leilighet! Ikke noe annet å gjøre enn å ta samme vei tilbake – og førsøke neste trapp opp! Heldigvis dukket det etterhvert opp gode hjelpere som kunne forklare hvilke trapper som kunne brukes og hvilke som var «dead end». Ikke til å komme fra at området må være interessant for sprint-orientering ihvertfall.
Så snart jeg var forbi boligområdene, kom jeg til inngangen til nasjonalparken. En avgift må betales for den som vil inn; Voksne 10 GBP og «Walkers» 0,5! Åpner for litt ulike tolkninger, men helt greit å være «gående» i denne sammenhengen.
Veiene oppover går forbi en rekke severdigheter. I stor grad i form av grotter og tunneler. Inne i Gibraltarklippen bodde og jobbet mange mennesker under annen verdenskrig og tunnelsystemet består av over 50 kilometer.
Det er tre ulike topper på klippen, men kun to av dem er tilgjengelige for publikum. Utsikten mot Gibraltarstredet er upåklagelig og Afrika sees på den andre siden.
Gibraltar er det eneste stedet i Europa med aper som lever vilt. Apene får riktignok litt frukt av vaktene i nasjonalparken, men turister som mater dem kan få 40.000 nok i bot! Apene ser ut til å trives og samler seg selvfølgelig der det kommer folk.
Jeg valgte bilveien på nordsiden opp mot toppen og fant «Middelhavstrappen» på utsiden av klippen på vei ned mot sydspissen. En interessant tur med bratt trapp i klippeveggen, noen små tunneler og ikke så vanskelig som det først kan se ut.
Hele turen fra grenseovergangen, opp over de to toppene og ned Middelhavstrappa gav en tur på omkring ti kilometer. Med tid til foto, utsikt, aper og prat med både vakter og andre turister, tok det likevel ikke mer en et par timer. Absolutt nærmere trim enn trening, men en morsom tur som absolutt kan anbefales. Selv om klippen ser imponerende ut på avstand er det bare litt over 400 høy og ingen bragd å gå opp på!
