Ukrainske forviklinger.
Årets siste «kombi» – nytt land og spennende orientering – ble en bekreftelse på at sesongen har vært lang og at det er på tide å ta en pause på orientering snart. Med nedadgående o-motivasjon ble Kiev i Ukraina mer interessant som turistmål enn for o-løp. Og o-løpet i byen bedre enn i skogen!
Kommunikasjon.
Heldigvis finnes det noen engelsktalende orienteringsløpere de fleste steder. Også her hadde jeg fått kontakt med en som ville hjelpe meg og siden jeg fortsatt ikke forstår russiske tegn hadde jeg heller liten forståelse av hvor løpene egentlig skulle være. To dager før fikk jeg heldigvis tilbud om å bli hentet på hotellet og slo til umiddelbart. En familien med 3 små gutter og mor på det ukrainske landslaget dukket opp og etter en times kjøring gjennom den svært store byen (over 2,5 mill) kom vi fram til o-løpet.
Lørdagens løp.
Mellomdistansfinalen i VM i 2007 og ble arrangert på dette kartet og siden har det ikke vært brukt. Det har sine grunner! Alt på kartet er grønt (betyr stett skog) og på sommeren er det ugjennomtrengelig, mens det nå var bare nesten ugjennomtrengelig.
Vi forbinder lett Ukraina med krig og hva er vel mer naturlig enn å høre skyting ved start. Men ingen reagerte så jeg antok at det var ingen grunn til panikk (og skytingen pågikk under hele løpet). Mer eller mindre tilfeldig fant jeg de tre første postene og begynte å tro at det ikke var vanskelig. Mot fjerde komjeg litt «ut av kurs» og mistet oversikten nede i den tette skogen. Fant noen stier, uten at det hjalp noe særlig Plutselig fikk jeg se et høyt gjerde og noe som så ut som et fengsel, med en stor toglinje som kom ut fra en lukket port. Var ikke så fristende å fortsette i den retningen – og jeg måtte også være helt i kanten av kartet da ikke noe fengsel var tegnet inn! Etterhvert dukket posten opp, men motivasjonen var noe redusert. Etter å ha plukket torner ut av både hånda og hodet, var det nesten en lettelse å oppdage at kompasset hadde hatt et ublidt møte med en ukrainsk stein og kompassnåla ville ikke være med videre. God unnskyldning for å bryte! Og egentlig vanskelig nok å finne mål – med kun sola og toglinjene til hjelp!
Søndagens løp
Park og bygater, er straks mye morsommere. Kompass er unødvendig og postene har ikke gjemt seg inne i tornekratt. På slike dager er orientering gøy! Å få løpe orientering i spennende byer i land jeg ikke har besøkt tidligere, er et privilegium.
