Djurdjevi Stupovi – klosteret.
Serbia har flere historiske steder på Unescos verdensarvliste. Ved byen Novi Pazar ligger den gamle hovedstaden Stari Ras og i området er det flere vernede, meget gamle kirkelige byggverk. En søndag formiddag besøker jeg blant annet klosteret Monastery of Djurdjevi Stupovi.
Klosterkirken Djurdjevi Stupovi ligger på en fjelltopp og er godt synlig på lang avstand. Dagens andre ruiner har jeg gått fort igjennom og forventingene til «enda en gammel kirke» er ikke så store. En lokal munk, gjør besøket minneverdig. Rett utenfor kirken ligger en liten butikk og jeg går inn for å se om det tilbys noe annet enn kjøleskapmagneter.
Ved et skrivebord midt i rommet sitter en alvorlig svartkledd mann. Han er tilsynelatende fordypet i tanker mens jeg ser på utvalget av ikoner og kirkebilder. Men det strenge utseende forandres raskt.
Magnetene finnes – sammen med en mengde ikon-saker. Platene med bilde av kirken (eller i hvert fall en kirke) og påskrifter med uleselige setninger – som munken forklarer er sanger – tiltrekker min oppmerksom het. Ikke fordi de er vakre, men litt spesielle. Han sier at de nok ikke lager dem selv, men får en person til å lage dem. Ser ut som et bilde limt på en treplate og prisen kan neppe gi noen stor inntekt til munkeordnen.
Når han kommer igang med å snakke – på greit nok engelsk – viser han seg å være både vennlig og morsom. Han forteller at det bor 4 munker og en novise (under utdanning) på klosteret. Selv er han serber og ortodoks. De er i mindretall i området som er preget av muslimer, men munken sier at de ikke opplever problemer av den grunn – «vi er alle serbere».
Han viser seg imidlertid ikke bare å være suvernirselger, men inviterer på en omvisning i kirken og kapellene. Det skal være en dåp om ikke lenge så han må også bære inn vann og gjøre klar. En annen munk holder også på i kirkerommet. «Det er sjefen» smiler «min» munk, mens den andre ikke hverken hilser eller smiler.
Han viser oss de små kapellene der det ene har en relativt godt bevart veggmaleri. Kirken er restaurert og delvis bygd opp igjen etter å ha vært ødelagt av tyrkere. Stupovi betyr søyle eller tårn og munkene håper å få inn en klokke i det ene restaurerte tårnet i kirken. «Med Guds hjelp» sier munken.
Til slutt går vi inn i spiserommet. Det er også gammelt, men også i bruk i dag. Til fester spøker vi (jeg og to italienske turister), og han innrømmer at de får ta litt alkohol (men bare litt ). Når det gjelder musikk viser han fram noen historiske instrumenter og forteller om en gruppe ungdommer som kommer og spiller av og til.