Orientering i Serbia
Serbias viktigste orienteringsløp er et 5+1 dagers løp om sommeren hvert år. Løpsleder Tatjana håper det i framtida kan bli tusen deltagere, og ikke bare de 2-300 som nå finner veien til nasjonalparken Kopaonik. Jeg ville nok ønsket litt mer lettløpt terreng for å virkelig bli et storløp, men interessant orientering var det ihvertfall.
Kopaonik – mange o-kart.
Området ved Kopaonik – ca 3-4 timer sørover fra Beograd og rett ved grensa til Kosovo – har et stort utvalg av orienteringskart. Omkring 30 km² er kartlagt og de har hatt mange konkurranser her, også internasjonale.
Noen kilometertider å skryte av byr ikke Kopaonik på. Selv i herrer elite bruker de fleste over ti minutter pr km, og mange av løperne er ute i skogen par timer hver dag. Tilsynelatende tar de fleste o-løpene som en hyggelig trimtur. Noen har med vesker, andre kamera og mellom løpene røykes det heftig av blant konkurrentene mine! Mange roper og prater sammen i skogen – og det hjelper godt for meg også innimellom. Bare å lytte på stemmene og høre hvem som har funnet en post!
Sprintløp
Fire av løpene er vanlige orienteringsløp i skogen på mellom 1.400 og 1.800 moh i Kopaonik nasjonalpark. Det femte løpet i sammenlagtkonkurransen er et sprinløp i lavlandet i landsbyen Raska. Her startet vi på en skole, løp i hovedgatene og hadde mål på kirketrappa. Temeraturen var betydelig høyere, men farten også noe helt annet. Et kvarter tok min løype og da hadde jeg lagt inn noen småbommer også.
Nattløp
I tillegg til femdagers-løpet, ble det en kveld arrangert natt-løp, som også var serbisk mesterskap. Siden vi skulle starte midt i «byen» Kopaonik (inne mellom restaurantene) og kartet var sprintnorm på 1:4.000, hadde jeg en idé om av vi skulle løpe omkring ved hotellene. Så feil kan man ta. Nattløpet var krevende orientring og etter å ha krysset slalombakken, hadde vi mange poster ute i den uframkommelige skogen – uten refleks på postene og uten stier, men heldigvis endel folk som ropte når de fant postene! Og til tross for noen småbom ble det seier i klasse D21A denne kvelden.
De andre dagene løp jeg i W50 og konkurransen var elendig. Hadde nok tatt en annen klasse hvis jeg hadde sett dette tidligere, men midt i en fem-dagers er det vanskelig å bytte også. Det ble derfor en klar seier – etter to gode løp, to brukbare og ett relativt dårlig.
Kan det anbefales?
Serbia og nabolandene er flotte for ferietur. O-løpene var interessante og arrangementet veldig trivelig og profesjonelle nok. Med bare fire nordmenn (og ingen andre skandinaver) på start var vi også litt «eksotiske». Mange andre løpere ville gjerne snakke med oss og den uhøytidelige stilen på løpene, gjorde det til et svært hyggelig arrangement. Litt mindre vindfall i skogen ville gjort det perfekt! Kan absolutt anbefales, men blir nok et «once in a lifetime» for min del – er så mange andre morsomme løp også!