Kort tur, men mange beskrivelser.
PS: I 2020 får jeg en ny tur i Steigen, med strender og hav – se lenger ned.
I Steigen stopper jeg på en rasteplass. Den viser seg å ikke være hvilken som helst rasteplass og jeg overlater ordet til noen av beskrivelsene jeg finner om dette stoppestedet.
Flott rasteplass i Steigen sier bobilferierende Ken Arild:
Og vakre Foto Nordis har også noen fra Steigens rasteplass.
Naf forteller at rasteplassen heter Forsan og ble åpnet i 1992. Den ligger rett vest for den lange Steigentunnelen som leder trafikken fra E6 og ut mot resten av Steigen kommune. Kunsten er laget av Gunn Harbitz og den starter oppe ved veien og fortsetter ned til vannet og utover i sjøen.
Navnet på kunsten (og på rasteplassen» er «Alger, sneller, calamites». Det var et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesten, Steigen kommune, Nordland fylkeskommune og Norsk Kulturråd.
Gunn Harbitz forklarer tittelen slik: Utviklingen fra de første livsformer sjøalgene, og permtidens calamites, og til nålevende snelle (kjerringrokk,) har pågått i millioner av år. En undring over det uendelige tidsforløpet, og snellenes hardførhet her mot arktisk, danner grunnlaget for temaet.
Toalettbygningen representerer visstnok SNELLE i denne sammenhengen. Dessverre bærer den litt preg av at vedlikeholdet ikke har vært bra nok i årene som har gått. Eller kanskje er det bare jeg som ikke forstår at de slitte veggene også er en del av kunsten.
Tur nr 2: Strender og fjell er mer typisk for Steigen.
Vi finner fram til vakre Brennviksanden. Sola er bak skyene, men det er varslet forbedringer utover dagen. Vi går oppover bakkene i retning Skarbua og Kråktindan.
Et fint tiltak litt oppe i bakken, er oppfordringene om å bære med ved opp til hytta. Vi vet ikke om vi kommer dit og må stå over tilbudet. Men et lurt tiltak for å få fraktet ting til fjells – og litt ekstra trening for de som gjør en innsats.
Vi venter på oppklarning mens vi sliter oss oppover de bratte bakkene. Tar noen puser for å se på utsikten, men vi ender opp med å havne inne i skyene i stedet for under. Dermed blir utsikten bare dårligere og tilslutt gir vi opp å få sol denne ettermiddagen i Steigen og tusler ned igjen.