Golden Autumn ble Hvit Vinter!
Kazakhstan er et av de mer eksotiske landene som er medlem i internasjonal orientering. For endel år siden hadde jeg kontakt med en der med tanke på å delta på et arrangement, men så kom livet og reiseproblemene og karantene og….
Litt tilfeldig, via ei annen orienteringsgruppe på facebook, fikk jeg i høst se noen som skulle reise til Kazakhstan i oktober. Med litt info fra han i Almaty (som bare skriver russisk(?)), litt info fra en o-tur arrangør i Finland og litt lokal oversettelse, greide jeg å melde meg på og kjøpe flyreise – Lufthansa direkte fra Frankfurt er ikke så vanskelig å få til.
To treningsløp og tre konkurranser midt i oktober under navnet Golden Autumn. Lett å se for seg sol på gyldent høstløv med et slikt navn.
Sommer i Almaty
Og de første dagene innfrir absolutt med hensyn til forventningene. I to av byens parker løper vi på flate stier, mellom gyldne løvtrær. Det er karuseller og lekestativer, picknikområder og folk. Veldig lettløpt, men med små skjermer som kan være litt vanskelige å se, men derfor unngår man at «utenforstående» stikker av med dem også.
Vinter i fjellene
Almaty ligger omkring 800 moh og er omkranset av høye fjell. For helgens konkurranser kjører vi noen kilometer oppover mot fjellene øst for byen. Været har endret seg. fra 20 grader og sol, har det blitt omkring null og regn. Fredag ligger skyene lavt og nedbøren starter omtrent når vi kommer til mål. Fram til lørdag regner det nede i byen, men oppover i høyden har snøen falt. Ved samlingsplass lørdag ligger det 5-10 cm nysnø og den blir liggende til søndag. Det er litt forskjellige samlingssteder hver dag, men delvis samme terreng. Det består av bratte skråninger med mye epletrær, naturlig nok da Alma betyr eple og Almaty «eplete».
Terrasser gjør at det er 2-3 meter veldig bratt skråning og flate stier/veier imellom. Disse svinger seg omkring og holder høyden i stor grad. Men vi skal opp – og ned. Lørdag kravler jeg oppover den første kilometeren. Det går ganske bra da jeg starter tidlig og få andre som har laget spor i snøen. Men den blir dypere og dypere og oppe på høyeste punkt er det over 20 cm nysnø.
Å pakke lett for å kunne bære med seg bagasjen uten problem, er et prinsipp jeg har valgt å følge. Ulempen viser seg lørdag. Piggskoene ligger igjen i Norge, og det samme gjør vottene. Begge deler var egentlig nødvendig. Glatt leirejord med nysnø oppå er rett og slett ikke så greit med sko med slitt såle. Riktignok er det litt feste for glatte sko i tornebusker, men de er ikke gode å holde i. Med en post som enten er nedsnødd eller feilplassert på toppen av løypa lørdag, mister jeg motet og forsøker å redde med ned til mål med beina i behold og første buss tilbake til hotellet. Søndag er det litt mindre snø og litt lettere å holde høyden omkring i løypa. Greie løp fredag og søndag – og brutt på lørdag.
Orientering i nye land er uansett en morsom opplevelse. Kazakhstan kan absolutt anbefales. Jeg var heldig som fikk transport med en finsk gruppe og også litt hjelp med språket. Noen yngre arrangører snakker engelsk, men ikke Mr. Boss. Dette løpet går midt i oktober hvert år og Almaty er en flott by for å tilbringe noen dager. Enkelt å reise til, virker trygt, relativt rimelig og slett ikke umulig å greie seg med engelsk.