BB langt mot nord
Ikke Bed&Breakfast, men Berlevåg og Båtsfjord. Disse to kommunene ligger så langt nordøst som det er mulig å komme i Norge. Kommunesentrene ligger naturlig nok ute ved kysten der ferdselen generelt har vært enklest. Jeg kommer i bil innover Varangerhalvøya og med store kjøreavstander ut til havet, velger jeg noen småturer inne på «vidda». Reinsdyr svinser omkring og er eksotisk for en østlending og veien er øde og «uendelig». Det går mot kveld i slutten av august. Enda er det lyst lenge, men himmelen er grå og sommeren går mot slutten.
Den øde landevei i Berlevåg.
Vi stopper langs hovedveien i Berlevåg og jeg går en tur ned til en parkeringsplass ved vannet. Hovedveien strekker seg så langt jeg kan se og det frister ikke egentlig å legge ut på tur bortover veien.
Men ned langs vannet er det finere. Her er det ingen skog som hindrer hverken utsikten eller framkommeligheten.
Langhåret skjønnhet i Båtsfjord.
Hun (eller kanskje det er han) vifter med det lange lyse håret. Jeg treffer imidlertid ingen mennesker i Båtsfjord, men myrull som flagrer i vinden.
Jeg går en liten tur oppover fra veien. Mot en liten topp. I myrdammene speiler lyset seg og gjør meg våt på beina rett etter oppstart.
