Bormio i Italia – også utenfor skisesongen.
Langt nord i Italia, ikke lang fra grensa til Sveits, ligger landsbyen Bormio. For skiglade nordmenn mest kjent for slalombakkene og alpinkonkurranser på TV. I september er det hverken skisesong eller sommerferie, men Bormio kan besøkes hele året.
Mange motbakker – god trim
Taubanen i slalombakken har tatt ferie fram til snøen kommer tilbake eller kuldegradene gjør det mulig å bruke snøkanonene. Det betyr at for å komme på toppen må vi ta beina fatt der veien slutter ved den store mellomstasjonen Bormio 2000. Toppen på ca 3000 moh ligger inne i skyene, men opp til drøyt 2600 er det fint å gå.
Også flatere løyper.
Bormio har også mange andre turstier. Siden dalen er smal og fjellene høye, er det fleste av dem naturlig nok relativt bratte. Kart over vandringsstiene kan finnes på nett eller hos turistinformasjonen og på hotellene. Noen av stiene svinger seg langs fjellsidene og byr på flatere turer uten at du trenger å slite deg opp slalombakkene.
Landsbyene omkring
Bormio ligger nede i dalen. Omkring på sidene er det flere små landsbyer. Å kjøre eller rusle opp til en av disse tar det til det typiske livet i de italienske alpelandsbyene. Gamle og nye hus om hverandre, smale smug og vannposter. Fotomotivene er ikke vanskelige å finne, enten det er sol eller regn.
Sving på sving i Bormio.
Synes du det er gøy å kjøre i svinger, er Bormio et eldorado. Hit kommer motorsyklister fra mange land for å teste svingene i veiene opp og ned fra fjellene, men også vanlige syklister og ikke minst sportsbilkjørere har det gøy her. Og selv med vanlig familiebil er det verd en tur opp og ned på fjellene. Den mest kjente er opp til Stelvio-passet, men også veien gjennom Passo Torri di Fraele mot Lago di Cancano byr på en lang rekke med hårnålsvinger og veien finnes på lister over verdens farligste veier.
Demningen ved Lago di Cancano
To turkise innsjøer finnes oppe på et av fjellene utenfor Bormio. Her er dalen demt opp av to store demninger og sjøene som er dannet heter Lago di Cancano og Lago di San Giacomo. Mellom sjøene ligger den største demningen, nesten en kilometer lang og mulig å kjøre over. Siden vannstanden i den nederste sjøen er lav, ser vi rester etter hus som lå her før sjøen ble demt opp. Med sykkel eller til fots er det mulig å ta turen omkring begge eller den ene av sjøene. Med bil er det kun adgang til demningen og den vestre siden av sjøene. På toppen av den svingete veien opp fra dalen, ligger også to vakttårn fra 1300 tallet, Torri di Fraele – også verdt et stopp.
Bormio – likevel best om vinteren?
Byen, eller landsby er kanskje mer riktig, er ikke stor i utstrekning. Inne i sentrum er det stille utenfor sesongen. Men byen preges av å ha mange tilreisende i deler av året – og ikke minst av av sport er en viktig del av Bormios aktiviteter. Taubanen starter omtrent i sentrum av byen og der ligger også målområdet for slalomkonkurransene. I september kan man bare såvidt ane stemningen som må være i den kompakte byen på en world-cup-kveld! Og selv om september er fint i Bormio, er det litt ekstra fristende å komme tilbake i vintersesongen.
