O-løp og ruiner i Luxor.
Egyptisk Orienteringsforbund reklamerte med sitt første internasjonale o-løp i Luxor. Uten kjennskap til verken severdighetene i Luxor eller at Egypt i det hele tatt hadde orientering, antok jeg likevel at det lå an til en eksotisk opplevelse. Med bilder av sfinkser og noe jeg tolket som sprintløp i et tempel, meldte jeg meg på og kjøpte en rutefly billett til Luxor via Tyskland og Kairo.
Er det egentlig mulig med orientering i Egypt?
Med mange advarsler i bagasjen, traff jeg heldigvis også noen som hadde vært i Luxor og ikke advarte mot annet enn kanskje litt merkelig orienteringsterreng. Og i den grad man ser for seg våte myrer, store skoger og grønne sletter, passer Luxor definitivt ikke for orientering. Når yr.no varsler tretti varmegrader og jeg finner ut at det ikke er noen tilfeldige ruiner, men svært kjente turistattraksjoner på Unescos verdensarvliste, begynte jeg å ane at løpet var enda mer interessant enn jeg først trodde.
Riktignok en lang reisedag for å komme fra Norge til Luxor, men likevel er det nesten litt uvirkelig å kunne forlate kulde og skiføre og kort tid etterpå rusle langs Nilen med «Sfniksenes aveny» og Luxor Tempel, forsøke å unngå alle hestedrosjesjåførene som trenger en turist etter mange år uten kunder og smyge inn i de trange markedsgatene som flommer over av nye «antikviteter». Verden er i sannhet variert.
Kontrastenes verden
Kontrastene er store mellom Norge og Egypt, men også innad i Luxor synes forskjellene å være store. Burkakledde kvinner kan skimtes i de trange smugene der de forsvinner bort, mens mannlige selgere og båteiere kommer stormende overalt. Hotellet er rolig og vakkert mens gatene i byen er fulle av lyder og mennesker.
Mange o-nasjoner
Og å møte ecuatorianske o-løpere til frokost er gøy siden jeg var med å starte en o-klubb i Quito i «tidenes morgen». Ei dame fra Chile dukker også opp på løpene og i tillegg løpere fra eksotiske orienteringsland som Arabiske Emirater og gode orienteringsnasjoner som Sveits og Tyskland. Andre nordmenn og svensker glimrer med sitt fravær, men en dansk familie er på plass. Omkring tyve ulike land er representert. Fra Egypt deltar mange barn, men ingen voksne løpere. Mer om o-løpet snart!
Konkurransene og medkonkurrentene
Vi løper i ørkenen utenfor Hatshepsut-tempelet og inne på Karnak tempel. Vi løper på grønne plener langs Nilen og leter etter poster mellom hundrevis av turister og tusen år gamle søyler, egyptiske turban-menn peker i alle retninger for å hjelpe oss med postene og vi finner dem en dag ved siden av en flott pool og den neste nede nede i mørke ruiner. Vi løper i tretti varme grader og vi nyter den lunkne vannflasken etter målgang, vi forsøker å huske både startnummer og spesiallaget id-kort som er nødvendig for å løpe i de historiske omgivelsene og vi fotograferer hverandre foran eksotisk templer.
Vi venter i den varme solen, vi venter på kart som er gjenglemt på hotellet, vi venter på at postene skal bli satt ut, vi venter på resultater, vi venter på lydanlegg som streiker og på at bønnetimen skal bli ferdig, vi venter … og bruker tiden til å bli kjent med hverandre. Jeg treffer en tyrker som jobber for Innovasjon Norge, serberne som sørger for at løpet i det hele tatt arrangeres, spanske Jose som driver orienteringsopplæring i Mellom-Amerika, to østerrikere og en sveitser som lar meg bli med til Kongenes Dal og de kjente Farao-gravene, den tyske gjengen som er på o-ferie og nettopp har cruiset på Nilen ei uke, engelskmenn som elsker orientering og har vært over hele verden, sør-afrikanerne som også har funnet veien helt nord i Afrika.
Tross litt logistikkutfordringer for arrangøren, det ble både åpningssermoni utenfor Luxor Tempel og premieutdeling ved Karnak Tempel. Siden jeg føler meg mye yngre når jeg reiser tok jeg 40-års klassen denne gangen, men premie ble det likevel. Ikke noen hard konkurranse, men jeg var ganske godt fornøyd med mine løp og i hvertfall 3 som fullførte alle løpene i klassen.
