Fargerik kunstner på Røros

Hva kan man egentlig ta med seg av minner herfra?

Røros har vært på verdensarvlisten siden 1980 og Røros kirke er med på Trip Advisors «toppliste» for steder å besøke i Norge. Byen mener å ha omkring en million besøkende hvert år så jeg er bare en av mange.

Byens turistreklame sier:

I dag finner du et levende kunsthåndverksmiljø, verkstedsutsalg, særegne små butikker og gode spisesteder som byr på lokale retter med årstidens råvarer.

Bare brukt og lopper?

Jeg regner derfor med at det er enkelt å finne vakre og interessante suvenirting i Røros. Noe bedre enn kjøleskapmagneter som i Bosnia. Jeg kommer med forventningen om at det er overflod av både lusekofter og strikkevotter, brukskunst av alle slag og mange solide norske ting utlendinger kan ta med seg hjem som minne. Det snakkes om en million turister i året og potensialet må være stort midt i sommersesongen.

Jeg går og går. Det er riktignok søndag og husfliden og pottemakeren er stengt, men det må da finnes noe? Attraksjonene er her; kirken, slegghaugene, de gamle husene og gatene fra «Jul i Blåfjell». Men hvor er det typiske håndverket fra Røros? Jeg finner et garasjesalg med ei trivelig dame i en bakgård, et galleri med talglys og gullfigurer og en Antikk & brukt i et koselig lokale. Der har de, om ikke annet, en juleplatte med motiv fra Røros. Men det må være noe mer…..

Bergmannsgata er stille og bare en butikk er åpen – en slags sommerbutikk i korets lokaler, i følge eieren. Gensere med elg-motiv er ikke typisk Røros, men kan vel passere som norsk om ikke annet. Og utenfor knallgule merkelapper og tilfeldige klær, som vel egentlig skjemmer den historiske byen. Loppemarked og konkursbo var vel ikke det jeg egentlig hadde sette for meg på Røros.

Grethe Solemsløkk i Røros Kunstkafé

Jeg holder på å gi opp da jeg treffer Grethe Solemsløkk. En fantastisk kombinasjon av norsk og internasjonalt. Selv bor hun i et av de verneverdige husene i byen og har butikk og verksted i et annet.

I sitt spennende lokale selger hun selvprodusert kunst med motiver fra blant annet Røros og servere kaffe og mat – kunstkafé med andre ord. Hun forteller om et aktivt kunstnermiljø (bare litt rolig på søndager) i byen og ikke minst om sin egen virksomhet der jeg sikkert bare får med meg en liten del.

• kurs (tegning/maling) bl.a. i Italia
• kunstutstilling i New York
• salg av design til bl.a juleprodukter hos kjente produsenter av bilder, porselen og andre produkter. Villblomst er hennes motiv.
• butikken som er åpen hele året siden Røros også har en aktiv vinterturisme
• barn og barnebarn som er involvert i virksomheten og etter hvert skal overta
• drømmen om å eie en olivenlund i Italia og nyte livet.

En fargerik dame som jeg aldri hadde gjettet var godt over seksti. Vi blir fort enige om at alder er hva man selv gjør det til og at livet er for kort til ikke å nytes. En nedslående start på «jakten på souveniren» på Røros, ender med en god kopp kaffe og en time absolutt verd å få med seg.

Et besøk på Røros Kunstkafé i Kjerkgata 9 kan anbefales!