Mistenkelig person på tur.
Jeg oppfører meg sikkert litt mistenkelig i Røyrvik. I hvertfall stikker ei dame hode ut i nærheten av den stengte butikken/bensinstasjonen og spør hva jeg gjør.
Det er snart midtsommer og omkring midnatt. Selv om midnattssolen ikke stråler som lengre nord, er det på ingen måte mørkt i veiene og stiene. Jeg finner derfor lett veien til en liten rundtur i kommunesentrum. Raarvihken står det på kommunehuset og dermed er det lett å tolke seg fram til at dette både er en samisk kommune og skrivemåten for Røyrvik.
Jeg går over brua og nyter synet av elva. Jeg ser Fjellrevsenteret, men det er selvfølgelig stengt på denne tiden. Fjellreven har vært fredet i 90 år, men den er fortsatt utrydningstruet og bestanden er redusert til tross for fredningen, i følge informasjonen utenfor. Jeg ser som ventet bare fjellreven på informasjonstavlene.
Etter å ha blitt jagd bort fra «sentrale strøk», trekker jeg bortover mot kirken og Røyrvik Bygdatun. Men mer fascinerende enn gamle hus er himmelen denne sommerdagen. Gult og oransje i nord der sola bare såvidt blir borte, lilla og rosa i sør. Fargene skifter for hvert minutt og ett hvert sted ville gitt en vakker tur med en slik himmel.