Miljøvennlig og praktisk
For en backpacker er toget et praktisk framkomstmiddel i store deler av verden. Det gjelder også i Usbekistan og Kasakhstan.
Men tenker du at toget er utmerket for å se landskapet, blir du fort skuffet. Det er liksom ferdigsett på kort tid. Noen småbyer passeres riktignok, men det er mye tørre stepper og lite som forandres seg fra time til time.
Togreise fra Almaty til Tashkent
Å ta toget gjennom store deler av Kazakstan og over til Uzbekistan er mer behagelig enn forventet. Riktignok tar turen 17 timer, men togreisen er en grei tur som alternativ til en dyrere flyreise som også kan ta lang tid på grunn av mellomlandinger.
Det er helt avgjørende å bestille billett i god tid hvis du ønsker en best mulig reise. Førsteklassekupeer med eget bad synes å være bestilt flere uker i forveien. Antagelig er det noe sesongvariasjon og i oktober er 4-manns kupeene fortsatt ledige fram til avgang. Prisen blir ca kr. 550,- for turen der. De rimeligste plassene er vanlige seter. Dem er det ikk mange av og muligheten for å sove er betydelig mindre.
Bestilling og betaling kan gjøres på nett. Fra Almaty på railways.kz og fra Tashkent på railway.uz. Du skal reise fra Almaty2 til Tashkent Nord – dette. ernavnene på hovedstasjonene i hver by. Det er nok å ha pdf av billetten lastet ned på telefonen for å komme ombord. Kontrollørene er vant til dette og ingen forventer papirutgave av billetten.
Dette raske direktetoget går kun tre ganger pr uke i hver retning, fra Almaty på mandag, onsdag og lørdag.
I god tid før avgang samler folk seg på stasjonen. I Almaty er det salg av epler som synes å være det store på perrongen. Naturlig nok ettersom byen er oppkalt etter epler og det dyrkes mye av frukten i området. Toget er langt, men har god merking av vognnummer og dermed er det ikke vanskelig å finne fram til den riktige. Det er konduktører ved hver inngang og dermed går billettkontrollen raskt og det tar ikke lang tid å fylle toget. Restaurantvognen er åpen og i tillegg er det både varmt og kaldt vann å finne i hver vogn.
I 4-manns rommet, er det køyer som kan slås ned og når kvelden nærmer seg etter et par-tre timers kjøring, kan vi krype ned i rene lakener og late som vi sover fram til en pengeveksler vekker oss! Toget har noen få stopp underveis, men de foregår uten støy – antagelig er det få som går av og på. Strekningen som tilbakelegges er for det meste øde stepper, som riktignok er mørke og ikke mulig å se.
Da har det begynt å bli lyst utenfor og grensen til Uzbekistan er nær. Et par timer tar hele grensepasseringen, men det er egentlig bare å sitte på plassen sin og vente til kontrollørene har gått omkring. Etter grensa er det bare en kort tur inn til hovedstaden Tashkent og turens endepunkt.
Tog innen Uzbekistan:
Det er fint å ta toget også innen Uzbekistan. Mest fordi de går raskere enn lokale busser og er betydelig rimeligere enn fly.
Stasjonene, Vokzal, i de store byene er moderne og tilrettelagt med noe engelskspråkelig informasjon også. Det er venterom og selvfølgelig salg av mat og drikke. Før man kan komme inn på stasjonen må man vise billett og la bagasjen bli kontrollert.
Kjøp av billett gjør du før – gjerne lenge før – du drar til stasjonen. På railway.uz er det raskt og enkelt å kjøpe billetter. Det viser seg at på de raskeste rutene til de populære stedene: Samarkand, Khiva og Bukhara er det ofte fullt mange dager – kanskje uker – i forveien. De noe tregere togene, med et par stop underveis, er det bedre med plasser. Uansett kjøpes alt på nett, med vanlig visakort og der velger du også sete. Enkelt og greit. Billetten på telefonen (pdf) er alle vant til.
Mellom Samarkand og Tashkent tar det raske toget to timer og det vanlige 4 timer. Imidlertid er prisforskjellen minimal – begge turene koster under 100 norske kroner. På det fine toget er det en liten gratis servering, mens det på det mer lokale toget går selgere omkring med både mat og drikke.
Fordelen med at togene blir fulle og må bestilles på forhånd, er at det ikke kommer på folk underveist som skal stå eller fyller toget. Alle har sitt sete og dermed er det ingen fare for å havne i en overfylt vogn med ståplasser. En bok er sikkert fint for lange turer, men heldigvis er det også lademulighet for mobiltelefon på hvert sete. Tross alt er togene i Usbekistan (og Kazakhstan) tilpasset en moderne virkelighet.