Fra Nord til Sør i Europa.

Til Syden på tre dager

Uten alt for mye slit kom jeg meg fra Oslo, via Sørlandet, til Spania på ei kort uke.

Kuldegradene var på plass i Norge og i Spania frister det med orienteringsløp. En slags impulshandling gjorde at jeg fant ut at det var «lurt» å kjøre bil. Antagelig ikke billig, men kjekt å ha når man skal ut i skogen på orienteringsløp. De første to dagene gikk med til å besøke slekt i Agder og rekke enda noen stolpejakt-turer – i Arendal og Grimstad.

Ferge som start på turen

Ferga går fra Kristiansand og tar drøyt tre timer over til Hirtshals. Det litt snodige med denne er at å kjøpe tur/retur samme dag er svært billig (290,- for bil og to personer uten rabattkoder el.l.), men er man ærlig og kjøper enveisbillett koster den over kr. 1.000,-. I teorien skulle vi snudd på kaia denne onsdag kvelden og ferget tilbake, men antagelig ventet de ikke på oss.

Problemene starter- torsdag

I visshet om at vinteren var tilbakelagt for en stund, hadde jeg ikke sjekket værmeldingen for turen. Overraskelsen var derfor betydelig da baugen på ferge gikk opp og jeg kjørte ut i snøværet. Ved overnattingen utenfor Ålborg var det fortsatt med en slags tro på at snøen ville forsvinne. Men neste morgen var bilen nedsnødd og ute på hovedveien snirklet trafikken seg veldig seint avsted. Etter flere timers kjøring var det fortsatt snøvær og Danmark. Da føltes utvilsomt Spania langt unna. Men utover dagen stoppet nedbøren og brøytebilene hadde gjort jobben. Over til Tyskland langt etter planen, med noen kuldegrader og snø overalt. Litt sør for Hannover, bare 70 mil fra ferga, tok kreftene slutt og mørket overhånd. Et greit motorveihotellet dukket opp som bestilt.

Både langs Autobahn i Tyskland og motorveiene i Frankrike, finnes det godt med innholdsrike rasteplasser. Ikke alle har hotell, men drivstoff, picknickbord, restauranter og kafeer, gratis toaletter og store parkeringsplasser.

Videre sørover – fredag

Snøen lå fortsatt hvis over Tyskland og den lille trøsten var å lese avisene og forstå at vi tross alt hadde sluppen unna uten andre problemer enn kø i Danmark og kulde i Tyskland. Rett sør for Frankfurt forsvant det siste av snøen og på fine, brede motorveier kunne jeg kjøre jevn sørover og inn i Frankrike. Overnattingen fredag kveld ble litt nord for Lyon, ca 110 mil en times joggetur og etter at googlemaps foreslo en omvei. Men kanskje var det faktisk stengt på A5. Uansett var det en lettelse å våkne til bare litt sludd i lufta en lørdag morgen med avisoverskrifter om stengte flyplasser og snøkaos i Tyskland.

Klipp fra VG nett angående snøkaos i Tyskland
VG laget overskrifter på snøkaoset som jeg såvidt unnslapp

Varmen nærmer seg – lørdag

Minus to da lyset kom og turen startet i åtte tida. Men for hver halvtime steg temperaturen med en grad og på joggeturen i Provence begynte det virkelig å føles bedre. Solen var nesten varm og ikke minst naturen vakker og minnet mer om tidlig høst enn vinter. Å krysse grensa til Spania er en milepel. Dvs slutt på de dyre bomveiene i Frankrike og litt «hjemme» for den som kan spansk. Kveldene i desember er ikke lange i Spania heller og i halv sekstida kom mørket sigende og det ble kveld en time nord for Barcelona, men 13 plussgrader og lyden av bølgene fra Middelhavet.

Skal man ikke nå et mål raskest mulig, er det selvfølgelig fint å ta småveier. Europa på mindre veier er en ferie i seg selv, men passer nok bedre på en annen årstid.

Målet, Middelhavet i første omgang, er nådd en desemberdag.

Skroll til toppen