Eidsvoll har mange muligheter.
Eidsvoll kommune anbefaler meg 1-minuttsturen opp på Sundtoppen. Det er ikke tull engang! Riktignok antyder jeg at turen kan være kort, men jeg takker likevel nei til Sundtoppen. Jeg vurderer selvfølgelig på en tur ut fra Eidsvollbygningen – hva er vel mer naturlig enn det i Eidsvoll. Industrihistorisk vandring er dessuten delvis sammenfallende med pilegrimsleden gjennom Eidsvoll. Men jeg har «been there – done that»!
(først publisert i 2016. PS fra 2018 er at stiene er tydeligere og merkingen bedre)
Hvordan finne fram
I lokalavisa har jeg lest om Hasleråsen og et ganske nytt tårn som er satt opp der. Det frister. På ut.no finner jeg en runde til «tårn sør i Eidsvoll» som ser grei ut. Riktignok ikke spesielt forklart hvor man skal starte men kartet antyder at det er nær en gård som heter Svangerud.
Siden jeg har følelsen av at dette tårnet har vært overalt – på facebook, i avisa og på nett – tar jeg for gitt at det er lett å finne fram. Til og med egen facebookside har tårnet.
Kjører fra Dal i retning Finstad. Første tvil melder seg egentlig raskt. Her er det flere småveier inn til høyre. Tilslutt snur jeg og prøver en av dem. Etter noen hundre meter treffer jeg heldigvis en syklist som forklarer at jeg må snu og kjøre til Skiltet for Nøtteliten fotografi. Ikke noe skilt ved hovedveien som viser verken til turløyper, parkering eller tårnet, men etter en knapp kilometer er det en bom på veien og noen biler parkert. Jeg satser på at dette er stedet jeg fikk forklart og satser på veien oppover. Savner vel et skilt her, men etter femhundre meter kommer jeg til første skilt. Bare ett problem: Ingen viser til Hasleråsen eller noe som antyder et tårn. Innser at jeg burde skrevet ut et kart, men regnet med å finne både skilt og kart langs løypene.
Satser på veien videre. Halvannen kilometer og i hvert fall en liten blå trepinne. Et lyspunkt. Enda et stykke videre kommer jeg til flere skilt, men heller ikke her er Haslertårnet nevnt. Et kartoppslag viser hele skogområdet og som o-løper tror jeg at jeg finner ut hvordan dette henger sammen. Men kartet mangler et lite merke som viser «Du er her nå» for at det skal være til særlig hjelp for helt ukjente.
Endelig på toppen
Stien blir liten og forsvinner nesten i det frodige sensommergresset. Jeg passerer et nytt skilt og en tur-postkasse, men etter nesten 4 kilometer melder tvilen seg. Ikke noe tårn å se. Stien begynner å gå nedover igjen – et dårlig tegn når jeg vil på toppen. Skogen er høy og mørk og stupene bratte og gir ikke noe utsyn. Når jeg i tillegg blir bitt i beinet av en veps er det like før motet sviker og jeg tar samme vei tilbake. Men jeg liker tross alt ikke å snu. Ved fire km dukker det opp en nydelig lite gård og rett bortenfor endelig et skilt med «tårnet» på. Retningen stemmer med det jeg tror er Hasleråsen og etter nøyaktig 5 km dukker tårnet fram mellom grantrærne.
På toppen er det flott utsikt. Riktignok er Romerike et internasjonalt knutepunkt og flyene kan høres og sees, men sett ovenfra er det skog og jordbruk som preger landskapet.
Tilbake er stien kortere og utforbakke. Hele runden blir 7-8 kilometer og krever noe over en time hvis man ikke skal løpe fort.
Og tårnet på Hasleråsen blir mer kjent og bedre tilrettelagt hele tiden. Her er egen facebookgruppe for Hasleråsen for løpende informasjon.
Den vanlige vegen å bruke opp til tårnet går fra Hasler. Her er det stor parkeringsplass. Kjør opp Haslervegen fra Dal. Ved enden av vegen er parkeringen.
Ja, etterhvert har jeg funnet flere veier opp og stiene har blitt bedre merket og mer brukt ser jeg. Var der igjen nå i april 2021 og da parkerte jeg på Hasler. Marita