Natten er vakker i de store skoger.
Det er midnatt innen jeg kjører inn i den store skogskommunen mot svenskegrensa. Det eneste jeg forbinder Lierne med fra før er bjørn.
Og selv om det er midtsommer og en flott kveld, er det ikke dagslys. Jeg innbiller meg snart at bjørnen lusker omkring med nesten nyfødte unger og på øde grusveier uten hverken folk eller biler på denne tiden, våger jeg meg ikke ut på noen lang tur.
Med bilen innen «spurtavstand» og på vakt for å høre etter mystiske lyder.
Midnattsolen, som ikke egentlig er midnattsol, men så vidt går ned bak horisonten, gjør himmelen fargerik og de store sjøene speiler både landskapet omkring og himmelens farger.
Stille og fredelig og jeg er selvfølgelig ikke så heldig at jeg får se en bjørn, bare mange harer som såvidt redder seg unna bilen. Mens jeg går holder selv harene seg unna.