På gamle tomter i Bugårdsparken i Sandefjord.
Sandefjord har flotte strender, øyer ut i havet og skog innover i landet. Turmulighetene er mange. At jeg velger en bynær ”dam” er knyttet til nostalgiske grunner.
For en generasjon siden (i hvertfall veldig lenge siden) bodde jeg nettopp i Sandefjord og hadde min første ordentlige jobb som nyutdannet. Den gangen pleide jeg å gå fra kontoret (eller fra hybelen), til Bugårdsparken. Nå kommer jeg kjørende fra den andre siden og bruker litt tid på å finne fram i alle de nye veiene, boligområdene og shoppingsentrene.
Bugårdsdammen
Men parkering er mulig ved de store idrettsanleggene og Jotunhallen ble bygd tidlig på 1960 tallet så den har vært der hele tiden. Bugårdsdammen – eller kanskje dammene – ligger relativt sentralt i Sandefjord by. Det er en drøy kilometere ned til havet og noen få høydemeter forskjell. Dammen er delt i to ved en ”landtunge” som går over på midten og bare knyttet sammen med en liten bro. Jeg har en følelse av at i min ungdom var det ikke mulig å krysse tvers over dammen, men her er minnet litt usikkert. Uansett er det nå en flott turvei både rundt hele dammen og tvers over på den smale halvøya i midten.
Det er benker av ulike slag og mange muligheter både for å gå og hvile. Skal du ha en lang tur, må du ta flere runder. Lager du en åttetallsrunde blir det litt over en kilometer, men for en lang treningstur, ville jeg valgt et annet område. For en koselig vandring er imidlertid Bugårdsdammen veldig bra. Fuglene, både ender og svaner og noen andre for meg mer ukjente, koser deg også i dammen, på samme måte som mange folk i alle hastigheter.
Kanskje ikke helt som jeg husket det – men Bugårdsparken er fortsatt verd en liten tur.