Historie blandet med suvenirer og dagligliv på Røros.
Røros. Selv navnet klinger av historie for oss utenfra. Byen står på Unescos verdensarvliste og de fleste kjenner motivet med kirken og de vakre gatene.
På epost forsøker jeg å få turistkontoret i byen til å tipse meg om en gåtur på Røros. Det er litt vanskelig. Jeg ender opp med et kart over byen. Ingen turstier eller turløyper er tegnet inn. I den historiske byen må jeg lage runden selv.
Men det mest innlysende er selvfølgelig å gå omkring i slegghaugene og de smale gatene. Uansett ikke mulig å kjøre omkring og med å gå får du både trim og severdigheter samtidig. Kirka ligger høyt opp i byen og er synlig fra de fleste steder. Jeg satser på Kirkegata først og følger denne opp til kirka. Gravplassen ligger på en høyde med utsikt over byen og på andre siden av elva ligger slegghaugene (eller slagghaugene som jeg ville kalle dem, men det er tydeligvis feil). Her blir det litt trim opp og ned av haugene. På det høyeste punktet, som fortsatt bare er noen hundre meter å gå fra bygatene, er det utsikt mot…. Rema1000 som er søndagsåpen!
I utgangspunktet tenkte jeg å besøke de 16 severdighetene som er tatt med på kartet i turistbrosjyren, men når jeg ser nærmere på det ser jeg fort at alt ikke er like interessant. Golf og bowling velges fort bort, og andre steder ligger for langt unna til å ta med på en vanlig tur til fots. Siden gatene i tillegg er smale og innbyr til å forsøke smug og avstikkere, blir det i stedet en tur omkring i de gamle gatene. Husene har boplikt og de fleste er velstelte og nymalte.
Turistbrosjyren forteller om både Pippigata og Jul-i-Blåfjell-bydelen. Kommer et hus på TV er tilsynelatende mange hundre års historie mindre interessant og husene får navn etter TV-programmet. Den moderne verden har helt klart innhentet også Røros.
