Himmelblåland for en som ikke ser på TV.
For en østlending kan hele prosjektet med å komme seg til Vega virke noe komplisert. I hvertfall når jeg skal se på kart og diverse nettsider for å forsøke å finne ut hvordan det kan gjøres. Selvfølgelig burde jeg hatt god tid og gjerne flere dager ute på Vega-øyene. Er tross alt verdensarv og et sted med turister fra hele verden sannsynligvis.
I praksis er det ikke så vanskelig, bare litt mer tidkrevende og burde vært planlagt litt bedre.
Jeg bestemmer meg for en snartur i tilfellet jeg aldri kommer tilbake. Og ser det ut som et sted jeg gjerne vil se mer av, er det bare å planlegge en lengre ferie bare hit.
Ferga utover har mange folk ombord selv en vanlig hverdag før sommeren har begynt. Men bare noen få går av på Ylvingen. Og for at båten i det hele tatt skal gå inn til land, må det være avtalt pr telefon på forhånd.
Himmelblått Tv-land.
Jeg har ikke bil og rusler innover øya på den eneste vegen fra fergekaia. Det går ikke lenge før jeg ser den første blå postkassen. Når jeg kommer helt bort ser jeg at det er kassen til nettopp en fra Himmelblå-serien. Snart blir det flere slike kasser, men siden jeg aldri så dette programmet, kjenner jeg heller ikke igjen personene.
I den første lille sammenstimlingen av hus, er det imidlertid tydelig Himmelblå-tilknytning. Her er søppeldunken og rasteplass-bordet blå. Kafeen heter Himmelblå og lekestativene er blå.
Ellers er det sjøhus og vanlige hus, stille idyll. Noen folk som jobber og noen barn som leker. Omtrent som ethvert annet sted egentlig.
En trivelig tur i sol og grønt – og litt himmelblått.
