En hyggelig dame sier «hei» fra terrassen.
I Ibestad stopper jeg på Andørja – med navnet som for østlendinger fort forveksles med Andøya. En periode var øya Andørja en egen kommune, men både før og etter vært en del av Ibestad. Øya er forbundet med resten av kommunen og er forbundet med bro til Salangen på fastlandet og tunnel med øya Ibestad.
Det er en vakker, tidlig sommerdag og stien jeg tar leder oppover en stille og fredelig dal. Jeg følger en sti og det dannes en runde med både oppoverbakke og nedoverbakke. På vei oppover får jeg se et par støvler fjellsko som står pent plassert ved siden av hverandre. Det skaper et lite mysterium i tankene; hvor har det blitt av eieren? Skoene ser ikke direkte ut til å være mistet, mer som de er pent satt fra seg. Kanskje for få minutter siden, kanskje for noen uker siden?
En hilsen fra terrassen
På mange turer omkring i Norge, er det ikke så veldig mange «hei» å få med seg på turen. Med erfaring fra utlandet der nesten alle hilser, er det ofte lite folk omkring i Norge. I Ibestad blir det et høydepunkt med personen som hilser fra terrassen sin denne sommerdagen.
Etterhvert som jeg kommer oppover glemmer jeg støvlene. Fossen og naturen frister mer og da jeg kommer ned igjen til hovedveien, har jeg helt glemt støvlene oppe i skogen.
