Der ingen skulle tru at nokon kunne bu…
Ulvik ligger på nordsiden av Eidfjorden der Hardangerbroa krysser. I nabokommunen Ullensvang går jeg ned og ut på selve broa og ett eller annet sted krysser jeg kanskje kommunegrensa på broa.
Men på Ulviksiden havner jeg sammen med et par asiatiske turister på villspor (i leiebil) nede ved ei kai. Oppe i høyden forsvinner veien inn i lange tunneler.
Det blir ikke så lange gåturen. Her er det bratt og kronglete og ikke noe kjempeutvalg av stier. Men veien som snirklet seg ned, gir en mulighet. Mens det på andre siden er informasjonsplakater, lyssetting, kunst og gangveier er det her i Ulvik ganske enkelt ei lita havn.
Sjarmerende på sitt vis med mange båter, et stort anker, et hjemmelaget tog og en eldre bil. Og den moderne store broa ikke langt unna. Det blir en slags kontrast mellom det nære og tradisjonelle og veien ut i den store verden. En kontrast mellom det rolige og varige og den travle farten på brua.
Det er mulig å bli filosofisk på en bryggekant en sommerdag. Ingen mennesker er å se, sjøen er stille og himmelen veksler mellom noen skyer og noen blå flekker.
God tur i Ulvik!
