Helt greit å være turist i Tirana, Albania.
En weekend i Tirana, hovedstaden, gjør meg på ingen måte til ekspert på Albania. Det meste av tiden brukte jeg dessuten til å løpe i skogen eller vente på å få starte på o-løpene. Men ikke noe tilsier at en reise omkring i Albania vil by på uoverkommelige problemer.
Visum er ikke nødvendig med norsk pass. Min flyreise gikk med Austrian via Wien og det fungerte helt greit. Under 3000 tur/retur synes helt greit også.
Skal man til «syden» er det hoteller og strender helt syd i landet som anbefales. Selv om det er strender mange steder, er de i følge mer lokalkjente nordmenn litt søplete utenom de beste turiststedene. Jeg tok et bad i Adriaterhavet, antagelig omkring tyve grader i vannet i slutten av april.
Snakke med folk
Mange snakker litt engelsk, ihvertfall nok til at man kan spørre om veien og motta forklaringer, handle og finne hotell. Folk flest er hyggelige og smilende, med besøk i Bulgaria og Egypt det siste halvåret, er Albania i så måte en trivelig opplevelse. Her får man gå i fred dersom man ønsker det og får høflige svar når man trenger hjelp.
Gunstige priser
Prisnivået er ikke til å komme utenom. Albania er rimelig sett med norske øyne. Valutaen LEKE (lek) og de nærmer seg nettopp «lekepenger». Man får ca 150 for en euro (6-7 kroner for 100 lek) og vekslesteder finne det mange av for usd, eur og pund ihvertfall. Kort kan selvfølgelig også brukes mange steder. Prisene ligger dessuten langt under halvparten av Norge på slike ting som lokalbefolkningen bruker. Taxi og fine hoteller har også lavere priser enn vi er vant til (men det gjelder jo det meste av verden). Vil man bo enkelt og handle på markedet, kan man reise i Albania for nesten ingenting.
Noe må man se
Severdighetene gikk jeg i hovedsak glipp av. Taubanen opp til nasjonalparken Dajti kan anbefales. Starter i Tirana og går både bortover og oppover og er den lengste taubanen på Balkan i følge reklamen. På toppen er det mulig å bo på et bra hotell, spise på restauranten eller ta en «runde» i baren på toppen av et tårn som går rundt. Og selvfølgelig turveier og stier for en fottur. Sør i landet finnes noen historiske steder som står på Unescos verdensarvliste – disse er sikkert verd et besøk hvis man er i nærheten. Når jeg neppe kommer til å dra tilbake til Albania skyldes det bare at det er så mange land i verden jeg ikke har besøkt for i Albania kan man gjerne være ei uke eller to. Det synes liksom å være «helt greit».
