Campingfolket har de beste plassene i Hjartdal.
Tuddal og Hjartdal er navn som for meg oser av historie og Telemark og jeg forventer historie og Telemarkstradisjoner.
Den lille hvite kirken ligger lett synlig til ved veien sørover fra Rjukan. I bakgrunnen skimter jeg vannet Bjårvatnet. Det er skiltet til parkering og derfor blir dette utgangspunktet for min tur i Hjartdal. Riktignok startet turen til Gaustatoppen såvidt inne i Hjartdal, men det tok ikke mange minuttene før jeg var over i Tinn der.
Mer Camping enn historie?
Men historien glimrer litt med sitt fravær. Campingfolket, med store vogner, tilbygg i treverk, store platting og fancy telt dominerer det store området mellom kirka og sjøen i Tuddal. Langs vannkantene er «tomtene» fylt opp av hytter. Det ser ut til at de aldri flyttes selv om det står campingvogner innimellom alle tilbyggene. Her er det plenklipping og utearbeid som gjelder på en solrik dag. Hytteliv på sitt beste for de besøkende.
Nede ved sjøen håpet jeg på en turvei eller en sti, men finner bare campere og må opp på hovedveien igjen for å komme lenger bortover. I et lite stabbur (?) snakker jeg med en «innfødt» som selger rosemaling og smykker. Det begynner å minne om det Telemark jeg forventet å se. Enda litt lenger borte ligger bygdetunet. Også velholdt og nesten nyoppusset ser det ut til. Sannsynligvis er det gamle hus, men preget av modernitet slår igjennom her også.
Men endelig, helt i andre enden av «sentrum» i Tuddal, finner jeg et preg av gamledager – en bensinstasjon som enda ikke har havnet i en internasjonal kjede. Og like ved ei parafinpumpe som også har sett bedre dager. Riktignok ikke hundrevis av år gamle, men litt mindre moderne en de flotte campingvognene med flere tilbygg som ellers preger Tuddal.