Rolig idyll – alt for rolig idyll(?)
Kvitsøy utenfor Stavanger er lett å overse som egen kommune. Norges minste kommune i areal, men slått av Utsira på antall innbyggere. I Kvitsøy er det omkring 500 og mer enn det dobbelte av «konkurrenten» litt lenger nord. mer info. Men til tross for å være små kommuner både i areal og innbyggertall, har ingen sammenslåing rammet dem.
Fergeturen ut fra fastlandet tar en dry halvtime. En hverdag midt i juni er det ingen stor pågang på kapasiteten. Blir veiprosjektet Rogfast gjennomført, kan man i framtida reise til Kvitsøy i egen bil gjennom tunnelen.
Det ser utvilsomt idyllisk ut da jeg går i land fra ferga. Sola er i ferd med å komme gjennom skyene og det er helt vindstille. Spesielt det siste er kanskje ikke så vanlig, men veldig bra for en østlending på fergetur. Velstelte hus og hager, båter i de små buktene og smale gater.
På Kvitsøy har det vært fyrtårn siden 1700 og det som står der nå ble ferdig i 1859. Skiltet forteller at det er det eldste stein-fyr-tårnet som fortsatt er i bruk i Norge. Fyrvokteren har imidlertid forsvunnet for lenge siden og sauene er de som bestemmer på plattformen omkring fyret denne dagen.
På samme topp ligger Kvitsøy trafikksentral der Kystverket styrer skipstrafikken i havet omkring. Jeg passerer også Kvitsøy Helsebank, uten at jeg forstår om det dreier seg om bankdrift eller helse.
Det er merket et par turstier på øya for lengre gåturer. Jeg tar ikke med bil ut og det begrenser mulighetene til å komme til delene lengst unna på kort tid. Overnatting på Kvitsøy har jeg også valgt bort av prishensyn. Men etter å ha gått til fyret, sett på utsikten og ruslet gjennom «kommunesentrum» har jeg på følelsen av å ha sett det nødvendige. Noen folk på en båt og et par damer utenfor Coop, men ellers er det litt for stille og ihvertfall ingen travel sommeridyll. En grei vandring i Kvitsøy, men et kort besøk var bra nok for min del.
God tur i Kvitsøy!
