Hjemmefronthytta er godt gjemt på Østre Toten.
Det sier seg selv. Hjemmefronten under krigen måtte ha hytter som lå godt gjemt, men samtidig gav mulighet for utsyn. På Totenåsen, i Østre Toten kommune, er den gamle hytta fra krigen bygd opp igjen etter en brann og stedet er ikke helt bortgjemt – bare nesten.
Klar for motbakker
Jeg parkerer på Torsætra, på veien mellom Rognlia i Hurdal og Skreia. Rett før bommen, når man kommer fra Toten, er det gratis parkering og skal man tilbake nordover er det heller ikke bomvei. Et par hunder meter sørover langs veien, går en ny vei til høyre og rett bortenfor krysset står det skilt med Totenstien. Etter 800 meter fra parkeringen begynner Bakken – med stor B! Her er det svært bratt oppover og det stiger i grunnen jevnt bratt hele veien. Men stien er godt merket med blå-maling – enten som flekker på trærne eller små trebrikker som er hengt opp. Det er lett å følge merkingen, selv på steder der stien er utydelig og sannsynligvis nylig lagt litt om. Etter 1,5 kilometer med bratt motbakke, flater det plutselig ut og utsikten over skogene på Totenåsen vider seg ut.
Noen små tjern, Torsætra rett nedenfor og skog så langt man kan se. Oppmuntret av å være på toppen og glad for at jeg endelig har funnet en godt merket sti, småjogger jeg innover «snaufjellet». Jeg ser på himmelen som holder på å bli blå etter en overskyet morgen, de tidlige høstfargene på trærne og et vann som blinker. Men plutselig dukker Rausteinshytta opp – og jeg vet at enda en gang har jeg ikke funnet den riktige stien. En ekstra titt på kartet ved hytta forteller helt klart at jeg har gått forbi hjemmefronthytta selv om jeg faktisk har forsøkt å se etter skilt.
Ikke lett å finne
Jeg snur og går tilbake igjen. Etter en stund tar jeg sjansen på å svinge over ei myr og deretter krabbe meg opp en ås. På toppen finner jeg den lille stien jeg regner med går ned til hytta og etter hvert får jeg øye på det nye taket nede i skogen.
Hytta ble opprinnelig bygde i 1944 av milorg gruppa på Skreia og hadde plass til 20 personer. En brann i 2009 ødla den forrige hytta, men en kopi ble bygd opp igjen et par år etterpå. Nå er den stengt men det er mulig å låne nøkkel hvis man ønsker å gå inn her.
Jeg følger stien tilbake, litt oppover og sørover fra hytta. Etter noen hundre meter kommer jeg opp på hovedstien jeg passerte på tidligere. Og da oppdager jeg «skiltet». Det viser seg å være en stein som er pent malt, men hva hjelper det. Jeg forventet en skilt som «totenstien» og holdt øye med blåmerkingen i trærne – og hadde dermed gtt forbi uten å se steinen, med tekst som ikke var synlig når man kom nedenfra.
Så obs-obs. Når den bratte stigningen tar slutt, er det viktig å fokusere på stien de neste meterne for å finne den lille stien ned til hytta. Men med sol og skog, hva gjør det vel om turen ble en ekstra kilometer.
Etter en litt slitsom tur, kan det være fristende å besøke kafeen på Torsætra, viden kjent for sine gode middagsbufeter.
God tur på Østre Toten!
Min tur gjennomført: 11.sept 2015.
