Bedre med elghorn i trærne enn på levende elg!
Rv3 gjennom Østerdalen er både lang og ensformig. En lang stund kjører du gjennom Stor-Elvdal kommune på vei mellom Oslo og Trondheim. Mye skog – og kanskje en elg.
Elg overalt.
Den sølvfargede storelgen – verdens største i følge reklamen – er lett synlig langs veien. Det er også de fargerike elghornene som pynter opp på furutrærne enkelte steder. På Evenstad kan du besøke Norsk Elgsenter.
Og faren for elg i veien er selvfølgelig tilstede på strekningen med de øde skogene på begge sider.
Men for den som liker å løpe i skogen, er de flate, åpne furumoene i Stor-Elvadal noe av det mest fristende som finnes. Her trengs ingen løype, eller merking eller sti. Det er bare å løpe på den mye mosen innover og bortover eller oppover. Selvfløgelig kan du kanskje gå deg bort hvis du går alt for langt oppover fjellet, men med den markerte veien, elva og jernbanen nede i dalen bør det være lett å finne tilbake til utgangspunktet uansett hvor man går.
Noen levende elger treffer jeg ikke. På sommeren er de kanskje lenger inne på åsen. Og kryssingen av RV3 krever en viss konsentrasjon med mye trafikk i høy fart og ikke akkurat tilrettelagt for gående. Fordelen med veien er at det er lett å finne tilbake og vite hvor man er – ulempen betydelig støy. Slik sett mer fristende å gå lengst mulig innover i furuskogen.