Over Vestfjorden til øyene i havgapet.
Røst i kveldsol
En fergetur over Vestfjorden fra Bodø i frisk bris er ikke noen favoritt for min del. Men ubehaget fra bølgene går over når Røst dukker opp i kveldssola som så vidt trenger gjennom regnskyene fra dagen.
På mange måter litt uvirkelig med disse små øyene langt ute i havet som rommer et samfunn i en egen kommune. Omkring… innbyggere, flyplass, ferge en gang eller to om dagen og tilsynelatende det meste man trenger.
Kommunen består av 304 små og litt større øyer og holmer. Noen av dem er synlige fra ferge og båt er den beste måten å se kommunen på. Jeg går litt langs kaia og opp på utsiktspunktet på havna. Finner en rød telefonkiosk som viser seg å være en lesekiosk, full av bøker og uten telefon.
Værøy i morgensol
Morgenen er fin, men fortsatt blåser det kraftig. Vi går omkring på øya mens folk holder på å våkne. Opp på en topp og ut mot en odde før vi snur tilbake og går gjennom sentrum. På oppslagstavla med turistinformasjon leser vi at det er 750 innbyggere og at det er fylkets viktigste fiskerikommune. Og de kaller seg selv en «bortgjemt perle». Naturen er fin, som så mange steder i Norge og kanskje hadde vi forventet litt mer sjarm… Her er dessverre mye vanlige bygninger, halvferdige prosjekter og gammelt skrot som på mange småsteder i Norge. Med tanke på den lange turen for å komme ut hit, er det mer det spesielle ved å faktisk ha vært her enn den store naturopplevelsen som gjør disse øyene spesielle for min del.
Kommunen har en nettside med enkel turistinformasjon og det virker ikke å være noe prioritert satsningsområde.