Utsikten det ikke ble noe av!
I skibygda Trysil burde jeg vært på vinteren. Å suse ned de bratte alpinbakkene har jeg gjort før en gang, og det frister til gjentagelse. Tidlige langrennsløyper er det vanligvis også her.
Og lange turer innover viddene eller opp til Trysilfjellet (1132 moh) har jeg også tatt en gang tidligere. Denne gangen gjør vær og tid at jeg stopper et litt tilfeldig sted og blir lurt av et bilde jeg ikke ser nøye nok på.
Tårnet som ikke finnes.
På UT-appen ser jeg kjapt på et bilde og får inntrykk av at Sæteråsen (650 moh) har et tårn det går an å klatre opp i. Men mye skog i dalen, virker det som en god ide. Jeg parkerer ved Trysil flyplass som også heter Sæteråsen. Det er stille og forlatt der denne sommerdagen og bare vindpølsa som lar seg påvirke av vinden.
Litt interessant er det å gå gjennom Sæteråsen motorpark. Her er det også stille, men svingene som brukes til kjøring er lette å se. Grusveien jeg følger går rett igjennom og det forkorter utvilsomt lengden på turen. Opp til toppen av Sæteråsen er det knapt to kilometer. Det første stykket forbi motorparken på bred grusvei, deretter en litt mindre vei opp til toppen.
Der viser det seg at det jeg hadde trodd var et slikt vanlig tårn til å gå opp i, sannsynligvis ikke lenger er anbefalt for tilfeldige turgåere. Dermed blir det bare skog å se på også på toppen for min del. På vei ned håper jeg på en klatremulighet på motorparken, men heller ikke der finner jeg noe sted å få utsikt fra. Det er slike slag livet gir – og med mange både flotte utsikter og slike «manglende utsikter» på lista fra før, er det ikke noen stor katastrofe. Trim og sommer og sol er bra uansett.
