Trollet viser vei – men til hva?
Hol er ikke verdens sentrum og en ettermiddag en sen sommerdag stopper jeg i Ustaoset – eller på (?) Ustaoset. Det er småkjølig og halvoverskyet og blir også en tur litt sånn midt på. Jeg går fra «sentrum» og over jernbanen og følger en grusvei ut på Uggen i Ustevatnet.
Dårlig research gjør at jeg ikke får med meg det beste av Nasjonalparkkommunen Hol. Men av og til blir det slik og også lite planlagte turer kan bli flotte opplevelser. I mangelen på markerte topper i passende avstand eller løypemerking til perfekte turstier, går jeg etterhvert over til å konsentrere meg om de små gledene. Fine sopp, lyng som begynner å bli gul, litt tyttebær i, vimpelen som strekker seg ut i vinden. Det er alltid mulig å finne noe å sette pris på. Vakker mose, krekling og noen koselige hytter som nesten går i ett med naturen. En stein som trollet kanskje har kastet bort hit (hihi) eller bare å være ute i naturen på en fint sted.
Og på en vakker dag, gjerne om vinteren, tror jeg Ustaoset i Hol ville vært enda bedre. Eller med mer tid og krefter til å legge i vei innover fjellet. En gang i studietiden hadde jeg en langtur på ski i Hol. den gangen opp på Hallingskarvet der vi gravde oss ned (helt frivillig) og overnattet i snøhule. Men det var den gang og jeg foretrekker nå innendørs overnatting selv på sommerdager!