Gjennom kratt og buskas.
Skiltet til Kistefjellet står rett ved hovedvegen, ikke lang fra fergekaia på Sløvåg der ferga fra Leirvåg i Austerheim (og Alver) kommer inn. Det er riktignok litt gjemt inne i krattet, men mulig å se. Parkering har jeg funnet langs veien på en liten skulder.
Kistefjellet er lett å se på en fin dag, selv om det ikke er så høyt. Det er markert fra omgivelsene og bratte kanter mot veien. Stien viser seg å være vanskelig å se. Har nok ikke vært så mye brukt i det siste. Men det er heller ikke så viktig når jeg går oppover. Jeg ser toppen og skal opp, så det er bare å klatre i vei.
Snart kommer utsikten fra, i første omgang en kjempeparkeringsplass for gamle biler rett ved siden av fjellet. Men når jeg er på toppen er det utsikt over havet og innover i det som er Gulen kommune. Tar ikke egentlig så mange minuttene opp. Et kvarters tid med litt innsats, omkring 150 høydemeter. Oppover mot toppen vokser det bare noen enkle trær og det er mye berg og fint å gå.
Mer utfordrende blir nedstigningen. Husker ikke helt hvor jeg kom opp og stien har jeg ikke sett noe mer til. Jeg småjogger derfor nedover mot det jeg tror er en litt slakere variant og blir snart sittende fast i buskas og kratt. Jeg angrer på valg av antrekk. Shorts og glatte joggesko er ikke så lurt, jeg savner lang bukse og knotter. Det blir mange risp og småskader på leggene før jeg er nede på veien igjen og den siste flåtten dra jeg ut mange timer etterpå.
God tur i Gulen!
