Fant en «bane», men ingen topp!
I Flesberg leser jeg først på kommunens nettsider. Der finner jeg en side om friluftsliv og forventningene stiger. Men det viser seg å være en fem år gammel liste over bøker der det er skrevet om lokale turer og en advarsel om bål utendørs.
I stedet stopper jeg på vei inn mot kommunen fra nord. Det er skiltet med stor I før en grei rasteplass. jeg finner bord og soler og toalett, men ikke noe informasjonstavle. Så Flesberg kommune; ikke så lett å finne fram til fine turer i første omgang.
Men som orienteringsløper bruke jeg kartet og ser at par fenomener som ser interessante ut. Små bratte topper som ligger mellom veien og elva. Uten å ha sjekket geografi og geologi, antar jeg at det har fått hjelp av Numedalslågen til å bli slik. Det ser ut til å være veier rundt toppene og jeg håper egentlig at det er mulig å gå opp på en av dem.
For å komme bort, må jernbanelinja krysses. Der er det skilt som oppfordrer til å se seg godt for. Jeg lytter og ser og kommer trygt over.
Veien viser seg imidlertid å være en slags bane. Først tenker jeg at det er en bane til å kjøre med bil, da det ligger flere bildekk der. Det står imidlertid et par hestevogner i skogkanten så sannsynligvis er det de som kjører rundt her. Toppen er mindre synlig i terrenget enn forventet, da skogen er høy. Jeg krabber opp på en liten topp, men selv ikke den gir utsyn til den høyeste. Og skogen er på ingen måte lett framkommelig. dessuten er det bratt ut. Jeg ender derfor med å følge veien gjennom skogen og egentlig ikke se noe annet enn grusvei og skog.
Så det ble Flesberg… og selv om sola skinte, kom ikke den heller ned til grusveien i sommerkvelden.
