Til Branntårnet på Motorvei
Parkeringsplassen er stor og imponerende i seg selv. Et severdighets-skilt ved veien har de også fått opp selv om avstanden på 3,5 km da er gåavstand og ikke mulig å kjøre. Men stien er stienes motorvei. Her er det bredt og flatt og noen har jobbet hardt med den.
Til og med avstandskiltene hver halve kilometer er litt imponerende. Hvor lang du har gått og hvor langt som er igjen gir god oversikt på avstanden. Det er vakre rasteplasser, små utsikter og mest bratt på slutten. Jeg har bestemt meg for å holde Marker kommune på vei opp til toppen. Den beste stien, blåstien, svinger seg inn i nabokommunen og jeg skal over på den røde. Den er mer beskjeden og jeg løper forbi «avkjøringen». Men tar meg inn igjen litt lenger bort og skrår over ei myr for å komme på riktig sti. Det siste stykket opp mot toppen er litt brattere, men høyden er kun 326 meter over havet og hele turen har ikke noen enorm stigning. En fin tur som også tydeligvis er brukt av mange. På toppen er det gapahuk og bort til å spise ved. Og det spesielle branntårnet.
Les mer om Linnekleppen og branntårnet:
Oppgis å være Norges eneste bemannede branntårn. Men i «korona-tid» er det ikke en gang lov å klatre opp trappene, uten at jeg egentlig forstår hvordan virusene skal greie å holde seg fast i toppen av tårnet. I påvente av en sjelden turgåer. Men med en stolpepost på toppen er det verd turen selv uten gleden av å klatre i branntårnet.
Uansett en fin tur på gode grusveier og stier.
Legg igjen en kommentar