Bommet på kjentmannsmerket.
Turen til Blåberga starter ved golfbanen. Og ikke hvilken som helst golfbane. Stiklestad Golfklubb gir både et historisk og staselig inntrykk.
Flere andre steder har jeg også valgt golfbanene som turområde. Her er det alltid noen stier som også andre kan bruke, og grønne og fine omgivelser. Tvedestrand og Oppegård/Nordre Follo er noen av de andre «golfbane-turene».
Jeg parkerer rett ved den golfbanen og tar bilde av kartet som viser kjentmannsposten.
Blåberga trodde jeg var toppen og at «berga» bare var en lokal måte å skrive berg på. Stien er bred og tilgjengelig for de fleste. Det er en fin mulighet å gå rundt hele golfbanen for å få en ganske lang tur. Selve Blåberga viser seg å være svabergene ned mot sjøen. Jeg tar turen ned men ser ingen kjentmannspost. Først da jeg kommer tilbake til utgangspunktet, leser jeg plakaten nøye og ser at jeg nok skulle leitet bak ei furu dersom jeg skulle funnet «posten». I stedet forventet jeg en stor lett synlig postkasse.
Men trimposter er flott for lokalbefolkningene i Verdal og ikke så viktig for den som bare kjører videre.
Selv om jeg etterhvert forstår at Blåberga kanskje ikke er den markerte toppen, tar jeg turen oppom der. Den ene stien går uansett over toppen. Men det blir ingen utsikt å snakke om så det er kanskje like greit å bare holde seg på hovedstien.
På golfbanen kommer bilene tøffende og selv om golf kanskje også er trim er det i hverfall raskere å ta en lett joggetur enn å tusle omkring på golfbanen i timesvis.