Unescos verdensarv i Alta utenfor åpningstiden
Det er rett før midnatt den dagen jeg er i Alta. Riktignok har jeg vært i byen før, men da var det vinter og vi dro rett inn på Finnmarksvidda for å gå på ski. En av de aller flotteste turene jeg har tatt, men ikke med i denne sammenhengen (fra tiden før digitale foto).
Jeg parkerer på den store parkeringsplassen ved Alta Museum. Helleristningene her ble funnet på 1970 tallet og fra 1985 har det stått på Unescos verdensarvliste.
Morsom gangvei
Det står flere advarsler om at man må ha billett for å gå inn på området. Jeg ser litt rundt, men det er stille og som nevnt, nesten midnatt. Ingen billettselgere å se og siden det er juni og snart midtsommer, er det ikke noe problem å se selv om det er sent på kvelden. Jeg velger å gå inn på området likevel. Utover skiltene, er det ingen egentlige hindringer. Jeg følger den fine turstien som i stor grad er bygd opp som en gangvei på påler. Den svinger seg omkring og har merkinger der det skal være noe å se. Den er morsom å gå på. Jeg ser skilt om at «her er det helleristninger», men når sant skal sies er jeg litt usikker på hva jeg ser. Kanskje er det helleristningene, kanskje er det bare sprekker i fjellet. Kanskje jeg mangler fantasi nok til å se dem ordentlig eller kanskje midnatt-lyset likevel ikke er så bra.
Eller kanskje er det «slått av» når det er utenfor åpningstiden. Hihi. En fin kveldstur med eller uten helleristninger i Alta.
