Så blodet renner i Grimstad.
Det som skulle bli en trivelig tur i bøkeskogen på Hasseltangen i Grimstad, ble i stedet en «blod-dryppende» historie. Egentlig var skaden minimal og kunne dekkes av et lite plaster, men glatte svaberg og skrenter er ikke til å spøke med.
Hasslertangen friluftsområde utenfor Grimstad finnes ved å kjøre vei 420 østover fra sentrum. Beskrivelsen jeg hadde funnet var lang og jeg tok meg aldri tid til å lese hele – det var en tabbe. En nedlagt båtfabrikk skulle være et greit sted å parkere. Selv uten lokalkunnskap fant jeg en parkeringplass, men hvorvidt det var den beskrevne er usikkert. Jeg trodde stien jeg hadde beskrevet startet her og skulle over ei lita bro. Det fant jeg umiddelbart.
Riktignok så den ikke så veldig mye brukt ut og nesten litt skummel, men solid nok viste det seg. En viss følelse av at noe ikke stemte gjorde at jeg snakket med en lokal fisker som holdt på å parkere samtidig. Jo, han mente absolutt at turstien var denne retningen og ropte meg inn på en enda mindre sti videre. I ren høflighet gjorde jeg som han sa. Fungerte greit en stund, men snart var stien bare et lite tråkk og jeg satset på at det var meningen å komme lengst ut mot havet. En tange høres slik ut. Bratt skrenter opp og ned, svaberg og kratt.
Hasseltangen
Utsikt over havet fikk jeg imidlertid, men visst at dette på ingen måte var en tursti beregnet på allmennheten. Jeg satset på samme sti tilbake og forsøkte å unngå de glatteste stedene. Omkring null grader og fuktige steiner gjorde meg klar over at det ville være fort gjort å havne ned skrenten mot sjøen. Så ille gikk det ikke, men et sår ble det likevel.
Tilbake ved utgangspunktet og i den andre retningen, finner jeg den riktige Hasseltangen-stien og et fint utsiktspunkt med kort vei opp og tilrettelagt for rullestoler.
