Off the beaten track – på Kongsberg.
For meg er Kongsberg først og fremst orientering og orienteringsløp. Verdensmesterskapet ble holdt her i 1978 og siden den gang har jeg sett på området som perfekt for orienteringsløp. Krevende, men fint, slik o-løp på sitt beste er. I 1978 løp jeg publikumsløp som nybegynner, men senere ble det flere løp og treninger i området.
Så hva er mer naturlig enn å rusle litt ut i terrenget. Jeg kjører inn ved Sølvgruvene og Bergverksmuseet. Noen av severdighetene i Kongsberg og litt kultur er jo aldri å forakte. Ved parkeringen jeg finner er det en nydelig tilrettelagt badeplass i elva. Vannet er nok kaldt enda, men unger lar seg ikke stoppe og lekene ute på dammen synes å friste uansett vanntemperatur.
Jeg går lenger oppover og kommer til en staselig eiendom og litt videre til Sølvgruvene. det viser seg imidlertid at det siste toget har gått! For å komme inn i gruvene må man bli med på en tur innover i fjellet med toget. Siden jeg ikke har planlagt noe slik er dagens siste tur allerede på vei innover. Omkring på utendørsområdet er det ved siden av historiske bygninger og også spiseplasser, grillplasser og aktivitetsområder. Jeg leter omkring etter noen gode stier oppover i skogen, men ender med å spørre om råd.
Flere gruveganger enn stier.
De unge sommeransatte på bergverksmuseet og i suvernibutikken anbefaler riktignok å kjøre videre oppover fjellet for å g i området ved Knutehytta, men mer bilkjøring frister ikke. Istedet tar jeg derfor turen opp gjennom heia. Etterhvert finner jeg veiene med gruverelaterte navn som Bergmannsveien og Malmveien. Litt forskjellige runder er mulig, en liten, en stor og en større. Når jeg kommer hjem og ser nøyere på kartet, finner jeg ut at det ligger ei lysløype med utgangspunkt rett ved badeplassen og sannsynligvis hadde dette vært en finere runde.