Hoelsbekken i Skiptvet – en virkelig lokal tur.
Jeg er på leting etter et passende turmål i Skiptvet. Kommunen har ikke vært til særlig hjelp og i det som synes å være en litt liten og flat kommune, med mye jorder, er det ikke vanskelig å finne en tur som frister.
Tilslutt kommer jeg over et håndtegnet kart: Turkart Hoelsbekken på kommunens nettsider. Ser såpass eksotisk ut mellom alle flotte kart og fargerike brosjyrer som andre kommuner har, at jeg bestemmer meg for å prøve denne. Ser utvilsomt ut som en tur med lokalt preg.
Jeg sliter litt med å finne ut hvor i kommunen turen egentlig starter og da jeg vet jeg er i nærheten også litt med å finne «den gamle fyllinga». Men tilslutt parkerer jeg langs hovedveien og blir positivt overrasket over å finne en blåmerket stolpe i vegkanten. Deretter er ikke merkingen noe problem. Sjelden har jeg gått en sti med tettere blåmerker. Stien ser ikke ut til å være så mye brukt, eller kanskje den bare er litt ny og derfor lite oppgått. Uansett kommer merkingen veldig godt med.
Nede i den dype ravinedalen
Også noen skilt med gårdsnavn og historie dukker opp. Hoelsbekken (eller Holsbekken som det står på et av skiltene) renner nede i en dyp ravinedal. På vei over jordene er det både åpent og lett framkommelig. Noen har tatt seg bryet med å lage stiger for passering av gjerdet og som i starten er det ikke vanskelig å følge merkingen.
Fra jordene er det ikke veldig lang ned til bekken i ravinedale, men ganske bratt og noen steder vanskelig fremkommelig.
Ande-kunst
Plutselig får jeg se ei and som sitter på en trestamme, men den blir rolig sittende og når jeg kommer nær nok ser jeg at den nok ikke kommer til å fly.
Det ser ut til at en storm har rast her nede ved bekken. Det er trær som ligger hulter til bulter – i tillegg til stup og steiner som også bidrar til å dempe farten. Her går det ikke fort, men en annen type fottur enn det som tilbys på asfalterte gangveier, blir det ihvertfall.
Skogen er ikke like tett og jungelaktig som i ravinedalen i Nannestad, men absolutt et annet preg enn oppe på jordene. Og det som ser ut som store flate åkerlandskap fra veien, vider seg å ha dype daler innimellom.
