Alt er «vestlandsk» denne dagen i Voss
Det er august, men temperaturen er lav. Skyene ligger lavt over det som sikkert er en flott utsikt mange andre dager i året. Sola er langt borte og Myrkdalen i Voss framstår som et het riktig navn – mørkt og innestengt.
Vått og kaldt
En varm sommerdag på østlandet meldte jeg meg på o-løp i Voss og så riktignok for meg litt kronglete og bratte bakker, men også litt mulighet for å se den flotte naturen. Da dagen kom var det som nevnt tunge skyer innover i dalen.
Og ikke bare litt bratt, men veldig bratt. Og ikke bare litt kronglete, men tilnærmet uframkommelig. Her var det ingen stier fra hverken folk eller sauer, bare kratt og myr. Alt for mye regn som flommet ned til å tenke på å ta opp kamera ute i skogen og alt for kalde fingre til å trykke på knapper uansett.
Tåka ligger tung og det er bare innimellom mulig å skimte vannet langt der nede.
Ingen rettferdighet for Voss selvfølgelig. Ekstremsportstedet – godt kjent for ekstremsportveko hvert år. Riktignok føles et oløp i Myrkdalen som ekstremsport for en godt voksen østlending. Jeg mangler fjellgjeit-beina som er nødvendig her og som de unge og spreke har. Selv bakkene nedover mot mål er umulig å løpe i, med småtrær og busker som hindrer å se hvor beina skal lande. Postene ligger også ”feil” – det vil si ikke der jeg hadde håpet. Men heldigvis blir jeg enkelte steder ”dradd med ” av langbeinte seige vestlendinger som kommer forbi.
En våt og kald opplevelse, men absolutt en opplevelse.
