Om mine turer, til fots for det meste, i Innlandet
Såmmå å je er hen i væla, bære je ser Mjøsa. Hamar kommunen har utallige turmuligheter som strekker seg fra snaufjellet nesten tusen meter over havet til Mjøsas bredd. Og skal man først velge en fin tur en solskinnsdag i Hamar, er det vanskelig å velge bort turveien langs Mjøsa. Mulighetene til startsted er mange …
Campingplass og kraftverket er mest spektakulære. Vi parkerer på andre siden av elva ved Dønfoss Camping. Etter å ha krysset broa tar vi turen Hærdalsrunda. Det er en fin tur som først følger elva oppover, før vi klatrer bratt opp bakken mot Øybergsura, der vi i følge beskrivelsen leter etter en stor stein. Det er …
Øyer og Sør-Fron – «nesten naboer» langs Lågen. Mine to siste turer i Innlandet går på samme dag og ikke langt fra Gudbrandsdalslågen.
På fjelltopper blir Gjøvik «lillebror». I sommer avsluttet jeg bestigningen av 78 topper i Nordre Land kommune. Det tok ett år å gjennomføre. Nabokommunen Gjøvik har mange flere innbyggere, universitet og lyskryss, men i skog og fjell kan de ikke konkurrere med Nordre Land. Peakbook har 30 på lista med primærfaktor over 50 meter, men …
Toppturer i Gjøvik – med flagg på den siste toppen Les mer »
Glomma gjør en sving også her. Skarnes er kommunesentrum i Sør-Odal og her gjør Glomma en sving omtrent som i Kongsvinger, bare i motsatt retning.
Hengebroa over Glomma er bare starten. Os var inntil 2020 et kommunenavn som var brukt både i Hordaland og i Hedmark. Os i Hedmark er nå eneste «gjenlevende», men stedet bruker fortsatt Os i Østerdalen på postnummeret 2550. For postnummer 5200 (++) heter fortsatt Os (og ikke noe mer). Fortsatt forvirret?
Kort vei fra sentrum til landsbygda Kirkenær er kommunesentrum i Grue kommune, men å kalle det sentrum er nesten å overdrive. Her preger landsbygda også «sentrum». Jeg parkerer rett utenfor kornsiloene og Felleskjøpet. Gatenavnene er Silogata og Jernbanegata – og dermed er det meste sagt. Her går jernbanen forbi – og i følge Wikipedia er …
Opp over jordene til Jora bru. Det har bare vært lyst en drøy time da jeg kommer til Lesja kommune. Grensa mot Dovre går i elva Jori (eller Jora) og over denne elva går det selvfølgelig veier på bruer. Men den fineste brua er det jernbanen som har fått.
Litt slitt ved Ådalsbruk Det er fin og stor tur-parkering nede ved elva ikke langt fra skolen i Ådalsbruk i Løten. De store oppslagstavlene med informasjon forteller om industrihistorien ved Klevfos. Det er også merking av stier, men i praksis er de kanskje ikke så mye brukt?
Hamran er fyrtårn og landemerke Jeg parkerer i sentrum av Tolga en kveld på sensommeren. To byggverk er lett å få øye på oppe i de bratte bakkene vest for sentrum. Kirka og hoppbakken.
Bitihorn er spektakulært – spesielt på avstand Når jeg kjører forbi Beitostølen er Bitihorn lett synlig og markert i landskapet.
Det går fortsatt noen tog ved Eina I nordenden av Einavatnet i Vestre Toten ligger naturlig nok Eina. Et lite tettsted vokst fram som en stasjonsby på Gjøvikbanen. Uten stor shopping og mange severdigheter, men absolutt med mulighet for en koselig gåtur med trivelige opplevelser.
Helt i grenseland Bokstavelig talt føles turen i Sør-Aurdal som en tur helt i grenseland.
Utedoen er verd turen Selv etter kommunesammenslåinger og tilhørende navneendringer har Norge to Våler kommune – den ene sør for Elverum i Hedmark og den andre i Østfold ikke så veldig mye lengre sør.
Fisketjernnuten er flat og rolig. I Øystre Slidre velger jeg toppen Fisketjernnuten. Den ligger lett tilgjengelig fra hovedveien over Valdresflya. Det høyeste punktet er 1.527 moh og det er bare litt lavere enn Bitihorn (1.607) i Vang kommune. Der starter turen bare noen kilometer tidligere langs samme vei når man kjører opp fra Beitostølen. Men …
