Det går fortsatt noen tog ved Eina I nordenden av Einavatnet i Vestre Toten ligger naturlig nok Eina. Et lite tettsted vokst fram som en stasjonsby på Gjøvikbanen. Uten stor shopping og mange severdigheter, men absolutt med mulighet for en koselig gåtur med trivelige opplevelser.
Et hav av muligheter. En liten kveldstur kan lett bli svært fascinerende. Jeg ferger ut til øykommunen Herøy. Hit er det ingen fastlandsforbindelse og eneste mulighet ut er ferge. Riktignok henger kommunen sammen med Dønna, men dit må det også ferges.
Helt i grenseland Bokstavelig talt føles turen i Sør-Aurdal som en tur helt i grenseland.
Utedoen er verd turen Selv etter kommunesammenslåinger og tilhørende navneendringer har Norge to Våler kommune – den ene sør for Elverum i Hedmark og den andre i Østfold ikke så veldig mye lengre sør.
… fra Størens Bageri Egentlig er jeg ikke ute etter wienerbrød, men har sangen om wienerbrødet fra Størens Bageri i minne.Jeg kjører derfor av E6 og inn i et slags sentrum og parkerer. Her reklameres med turistreklame og ungdommen som jobber der spør meg umiddelbart hva jeg ønsker. Da jeg spør om en tursti blir …
det nærmer seg solnedgang når jeg kommer inni Frøya kommune. Det er ikke et sted man tilfeldigvis kommer forbi. Her må det aktive valg til og uansett er det en avstikker fra det meste av hovedveier.
Mistenkelig person på tur. Jeg oppfører meg sikkert litt mistenkelig i Røyrvik. I hvertfall stikker ei dame hode ut i nærheten av den stengte butikken/bensinstasjonen og spør hva jeg gjør.
En koselig kveld med tur og bål Tur i fjell og skog er absolutt flott, men en kveld med bål ved sjøen i hyggelig selskap etter turen, er en ekstra god avslutning på en dag.
Fisketjernnuten er flat og rolig. I Øystre Slidre velger jeg toppen Fisketjernnuten. Den ligger lett tilgjengelig fra hovedveien over Valdresflya. Det høyeste punktet er 1.527 moh og det er bare litt lavere enn Bitihorn (1.607) i Vang kommune. Der starter turen bare noen kilometer tidligere langs samme vei når man kjører opp fra Beitostølen. Men …
Utsikten det ikke ble noe av! I skibygda Trysil burde jeg vært på vinteren. Å suse ned de bratte alpinbakkene har jeg gjort før en gang, og det frister til gjentagelse. Tidlige langrennsløyper er det vanligvis også her.
Lennaelva ved Gårdseter vatnet Ikke engang ordentlig i skogen, men langs en grusvei. Kart kan brukes til mye og med lang nok tid er det selvfølgelig mulig å finne ut mye om stedet man kommer til. Denne gangen gjør jeg ikke god nok sjekk – og antall kilometer med kjøring legger noen begrensninger. Derfor stopper …
Kanskje ikke så veldig innbydende…. Det er en tidlig sensommermorgen på Fosen, i Åfjord – eller Nye Åfjord – kommune. Navnet har de slitt litt med å bli enige om i sammenslåingen mellom Roan og Åfjord. Det skal ikke være lett! Det blir en av disse turene som bare er en tur – uten noe …
Kanskje mer nytid enn oldtid På industrifeltet ved Sofiemyr (Nordre Follo fra 2020) er det god plass i fellesferien og jeg tar meg til rette med parkering ved noe som jeg tror er en vernet bedrift eller noe slikt. Kommunalt og feriestengt. Merkingen til Oldtidsveien starter rett bak lagerbygningene.
Hurumturen ble en del av Asker. Nei, det er kanskje litt å overdrive at jeg blir «sauevåt», men der jeg avslutter turen, i et boligfelt, ligger en stakkars våt sau. Og med en tåkete og regnfull sensommerdag, føler jeg meg også litt pjusk etter en drøy times joggetur. Det er senhøst og kort tid igjen …
Navnekasse og krigsminne i Nord-Aurdal Jeg følger NAF’s veibok og ser et utsiktstegn rett utenfor Fagernes i Nord-Aurdal. Utsiktspunkt er alltid kjekke mål. Men veiboka er lite detaljert og GPS’n kjenner ikke til noe navnløst utsiktspunkt så jeg følger veien mot flyplassen ut fra logikken om at utsikten tross alt må ligge litt opp i …
